Hjertemyter

6 myter om hjertet

Kan det stemme at hjertet slår raskere når vi ser vår utkårede? Og trenger det bare et støt hvis det går i stå? Vi gjennomgår noen av de mest seiglivede mytene om hjertet.

4. januar 2017 av Rikke Jeppesen & Andreas Andersen

1. Du kan dø av hjertesorg

SANT: Et knust hjerte fikk en helt nye betydning da japanske leger i 1990 oppdaget at hjertet endret form hos personer med hjertesorg.

Senere har forskning slått fast at noen menneskers hjerter nærmest lammes av sorg hvis de for eksempel mister en ektefelle.

Knust hjerte-syndrom oppstår når kroppen reagerer på en traumatisk begivenhet ved å sende ut stresshormoner i blodet.

Hormonene får hjertet til å slå raskere, og blodkar i hele kroppen trekker seg sammen.

Når blodkar rundt hjertet trekker seg sammen, frakter de mindre oksygen til hjertet enn de pleier, og det utløser kraftige smerter i brystet. Tilstanden går normalt over etter en ukes tid.

2. Vin er sunt for hjertet

FEIL: Rødvinens rykte er dessverre litt for godt til å være sant. Myten oppsto da forskere oppdaget at franskmenn drakk mye rødvin, og spiste fet mat, men sjelden fikk hjerte/kar-sykdommer.

I rødvin fant forskerne stoffet resveratrol, en antioksidant som også finnes i druer, sjokolade og bringebær. I forsøk med mus viste det seg at dette stoffet ga en ørliten beskyttelse mot hjerte/kar-sykdommer.

>> Vis ditt store hjerte: Gi Illustrert Vitenskap i gave – til en god pris!

Senere kom det fram at musene hadde fått en mengde av stoffet som var mer enn tusen ganger høyere enn det som finnes i et glass rødvin.

Vi må altså drikke 1000 glass rødvin om dagen for å oppnå den beskyttende effekten.

3. Et forelsket hjerte slår raskere

SANT: En femtedel av et sekund. Så kort tid tar det å oppleve forelskelse.

Tilstanden oppstår i hjernen, der en kjemisk kortslutning påvirker hele kroppen vår, slik at det kribler i magen og banker i brystet når vi ser vår utkårede.

Hjernen kommuniserer med kroppen via elektriske signaler som går gjennom nerver til ulike deler av kroppen.

Den forelskede hjernen sender signaler til de såkalte binyrene, slik at de sender ut adrenalin i blodet.

I hjertet binder adrenalinet seg til bestemte reseptorer, slik at det både slår raskere og kraftigere.

4. Idrettsutøvere har store hjerter

Trekk i linjen på bildet: Røntgenbilder viser hvordan topptrente idrettsutøvere har langt større hjerter enn personer som ikke trener.

SANT: Hjertet er en muskel, og den vokser når den har jobbet hardt.

Når en idrettsutøver trener, belastes musklene i kroppen, og de trenger ekstra mye oksygen, som de får via blod fra hjertet.

Dermed må hjertet pumpe hardere enn før, og det gjør at muskelveggen vokser.

5. Hjertet sitter alltid på venstre side

FEIL: En gang imellom dukker det opp pasienter på legevakten som får legene til å sette spørsmålstegn ved alt de har lært.

En av dem var en 22 år gammel nigeriansk mann med mystiske smerter i venstre side av magen.

Hvis smertene hadde sittet til høyre, hadde ikke legene nølt et sekund med å behandle ham for blindtarmsbetennelse.

Først etter et smertehelvete som varte i flere år gikk det opp for legene at mannens organer satt omvendt.

Han hadde den sjeldne diagnosen situs inversus. Tilstanden er ikke farlig – faktisk mange av oss på noen av de genene som kan gi barna våre omvendte indre organer. Om lag en av 10.000 fødes med tilstanden.

6. Et stanset hjerte vekkes med et støt

FEIL: Støtet fra en hjertestarter er så kraftig at det får en livløs kropp til å riste.

Men denne elektrisiteten kan bare få liv i en pasient der hjertet fortsatt har en viss elektrisk aktivitet, altså hvis det ikke har stanset helt.

Hjerteslagene drives av elektriske impulser som strømmer gjennom millioner av muskelceller, som dermed trekker seg sammen.

Impulsene begynner i en liten knute i hjertet og brer seg derfra. Hvis knuten mister rytmen, kan et kraftig støt noen ganger nullstille cellene, slik at de finner rytmen igjen.

Les også

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: