Hval har også følelser

Spesielle nerveceller er aktive både hos mennesker og hvaler

1. september 2009

Til nå er en spesiell type nerveceller bare blitt påvist hos mennesker, gorillaer og sjimpanser. Disse spesielle hjernecellene er blitt ansett for å skille oss og de store menneskeapene fra alle andre pattedyr. Men nå har forskere ved Mount Sinai School of Medicine i New York faktisk funnet samme type nerveceller hos flere ulike hvalarter, nemlig knølhval, finnhval, spermhval og spekkhugger. De spesielle nervecellene kalles teinformede nerveceller fordi de har en spiss og avlang form – som teinen på en spinnerokk. Teinformede nerveceller finnes i de delene av menneskehjernen som behandler følelser, og nevrologene har knyttet cellene til menneskets evne til å føle kjærlighet og lidelse. Disse delene av hjernebarken spiller også en hovedrolle i menneskets evne til å snakke, til å organisere seg sosialt og til intuitivt å oppfatte andre personers tanker, følelser og hensikter. Hvalene har teinformede nerveceller i samme deler av hjernen som mennesket, samt i deler av pannelappen, der cellene er fraværende hos oss. Forskerne bak påvisningen antar at nærværet av celler i hvalorganismen kan forklare disse artenes intelligens og evne til sosial organisering. Hvalene kommuniserer gjennom sangen som har en individuell karakter, og som utvikler seg kontinuerlig. De samarbeider på høyt plan når de jakter, de danner sosiale nettverk og de lærer opp avkommet på en måte man ellers bare ser hos de store menneskeapene og hos mennesket selv.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: