Korttidshukommelsen legger beslag på svært ulike områder av hjernen, alt etter hva vi husker. Det viser en undersøkelse som Patrick Khader ved Philipps Universität Marburg, Tyskland, har foretatt. I forsøket, som er fra 2007, ble forsøkspersonene vist enten en romlig figur eller en kort bokstavrekke på en dataskjerm i ett sekund, og etter en pause på fem sekunder ble de vist enten det samme bildet eller en variant av det.
Oppgaven besto i at forsøksdeltagerne i løpet av to sekunder måtte avgjøre om bildene var identiske eller ikke. Mens oppgaven gikk sin gang, ble deltagerne underlagt en såkalt EEG-skanning som raskt registrerer elektrisk nerveaktivitet og derfor er egnet til å følge med i prosessene når de finner sted. EEG-målinger foregår ved hjelp av elektroder som er montert i en form for badehette som forsøksdeltagerne har på seg når de sitter foran skjermen.
Når forsøkspersonene skulle prøve å huske de romlige figurene, brukte de særlig bakhodelappen bakerst i hjernen. Helt annerledes var det imidlertid når de husket bokstaver. Da var det nemlig pannelappen og tinninglappen på venstre side av hjernen som var aktive.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.