Schizofreni

Schizofreni er en alvorlig sinnslidelse som medfører hallusinasjoner, vrangforestillinger samt alvorlige forstyrrelser av tankene og følelseslivet. Genene spiller en avgjørende rolle for hvor stor risiko man har for å utvikle schizofreni, men sykdommen utløses som regel først når man utsettes for sosial og psykisk overlast, eller av stoffmisbruk.

Flere undersøkelser har vist at hjernen hos schizofrene pasienter tilsynelatende er bygd opp og fungerer annerledes enn hos friske personer. I en stor undersøkelse fra 2008 brukte Andreas Meyer-Lindenberg ved Zentralinstitut für Seelische Gesundheit i Mannheim, Tyskland, MRI-skanning til å måle størrelsen av hjerneområder på ca. 500 personer, der halvparten led av schizofreni.

Resultatene viste at hippocampus (som er involvert i hukommelsen) samt flere områder av hjernebarkens grå substans var mindre hos de schizofrene pasientene, mens en rekke områder i hjernens indre var større. Disse områdene kalles corpus striatum.

Områdene har betydning for følelser og bevegelser og er viktige forbindelsesledd for kommunikasjonen mellom andre områder. Det tyder på at hjernens kommunikasjons­veier er unormale i en schizofren hjerne.

Færre nervebaner forbinder sentrene

Ian Ellison-Wright og Ed Bullmore ved University of Cambridge i England analyserte i 2009 skanninger fra over 400 schizofrene pasienter, der hjernen var blitt studert med den avanserte DTI-skanneteknikken. Det er en spesiell form for MRI-skanning som registrerer vannmolekylenes bevegelse inne i de langstrakte nervecellene og dermed gjør dem synlige. På den måten kan man se hvilke deler av hjernen som er forbundet med hverandre.

Undersøkelsen viste at schizofrene pasienter hadde markant færre nervebaner i to områder av panne- og tinninglappen. Disse områdene er kritiske for kommunikasjonen mellom thalamus, pannelappen og cingulate gyrus samt mellom blant annet pannelapp, tinninglapp og isselappene.