Nytt stoff kan avsløre Alzheimer

Alzheimer er en invalidiserende sykdom der hjernecellene brytes ned kontinuerlig. I løpet av noen år mister man gradvis hukommelsen og får problemer med å orientere seg, og de mentale og språklige evnene blir stadig dårligere. Etter 7–10 år er de fleste døde.

Risikoen for å få alzheimer øker med alderen, og over halvparten av alle 90-åringer lider av sykdommen. Men til tross for omfanget finnes det ikke noen kur, og legene har store problemer med bare å stille en sikker diagnose. Rundt 20 prosent av alle pasienter som kommer til legen med symptomer på demens, blir glatt frifunnet for å lide av alzheimer selv om sykdommen i virkeligheten allerede er i full gang med å bryte ned hjernen hos dem. Og 30 prosent av alle som får vite at de har alzheimer, lider i virkeligheten av andre former for demens som skal behandles på helt andre måter.

Problemet med å diagnostisere alzheimer skyldes at skadene skjer langt inne i hjernen. Derfor kan ikke legene bare ta en prøve av hjernevevet og analysere den i laboratoriet. I stedet er de henvist til å bruke skannere som kan se inn i hjernen bak kraniet. Men sykdommen må være temmelig fremskreden før hjernen har skrumpet så mye inn og er blitt fylt med så store hulrom at det umiddelbart kan ses på skannerbildet. Nedbrytingen av hjernevevet starter nemlig i det små flere år tidligere, og på det tidspunktet er skadene fortsatt så små at det hittil har vært uhyre vanskelig, for ikke å si umulig, å få øye på dem.

Men nå har det endelig lykkes en gruppe amerikanske forskere å utvikle et radioaktivt merket stoff som binder seg til de skadede nervecellene i hjernen og får dem til å lyse tydelig på skannerbildene i en vanlig PET-skanner.