Sleep 1

Hvorfor sover vi?

Mye kan tyde på at det foregår livsviktige prosesser i hjernen og i kroppen under søvn. Hvorfor kan ikke disse prosessene like godt foregå når vi er våkne? Kanskje nærmer forskerne seg et svar på det.

3. juni 2010 av Gorm Palmgren

Det virker opplagt at vi trenger en god natts søvn etter en lang dag med arbeid, lek, sport, sosialt samvær og vanlig tankevirksomhet, men for forskerne er det faktisk en gåte hvorfor vi i det hele tatt sover. Det er slett ingen tvil om at søvn er absolutt nødvendig, for hvis man i perioder sover for lite, orker man til slutt ikke å holde seg våken, og hjernen begynner å fungere dårligere slik at det blir vanskeligere å konsentrere seg og løse selv nokså enkle problemer.

Men selv om mye tyder på at søvn er viktig for en rekke prosesser i hjernen og kroppen, skjønner ikke forskerne at ikke disse prosessene like gjerne kunne ha pågått i våken tilstand. Det er også en gåte for dem at pattedyrenes døgnbehov for søvn kan variere så mye som fra bare tre timer hos elefantene til hele 20 timer hos flaggermusene, mens hvaler og delfiner faktisk slett ikke sover på samme måte som de fleste andre dyr.

Elektrodene tolker søvnen

Forskerne deler inn søvnen i fire faser, N1, N2, N3 pluss REM. De tre førstnevnte kalles under ett for non-REM eller bare NREM. Menneskets søvn består av flere sykluser med cirka 90 minutters varighet, som vanligvis starter i fase N1 og deretter er innom N2 og N3 før den – ofte via N2 – avsluttes med REM-fasen. Men syklusene kan variere innbyrdes med basis i dette mønsteret, og periodene med REM-søvn blir lengre i løpet av natten, mens den dype N3-søvnen ofte bare opptrer i de første søvnsyklusene.

Søvnen kan bli avbrutt av korte, nesten våkne perioder, noe som skjer hyppigst i forbindelse med REM-søvnen der de fleste av drømmene våre forekommer. De individuelle søvnfasene kjennes igjen på hjerne-bølger med bestemte frekvenser, samt ved karakteristiske muskel- og øyebevegelser. Hvis man plasserer måleelektroder på hodet, øyelokkene og musklene til en forsøksperson, blir det mulig å følge med på søvnen gjennom alle fasene.

Dyr sover også

De aller fleste pattedyr sover i sykliske faser av REM- og NREM-søvn. Det gjelder også fuglene, som riktignok har en mye kortere REM-søvn. Denne er til gjengjeld ikke med sikkerhet påvist hos krypdyr, som i stedet har en hvilefase som ligner NREM, men som mangler den dype søvnen. Amfibier, fisker, insekter og enklere dyr har inaktive perioder i løpet av døgnet, og disse tilsvarer sannsynligvis søvn, selv om man aldri har kunnet påvise hjernebølger som samsvarer med pattedyrenes REM- og NREM-søvn. Men fordi søvnlignende tilstander forekommer i hele dyreriket, er de fleste forskere enige om at søvnen må ha et formål – spørsmålet er bare hvilket?

En av de mest anerkjente, men likevel kontroversielle søvnforskerne er amerikanske Jerome M. Siegel ved University of California i Los Angeles. Han hevder at mennesket og andre dyr er våkne bare når det er en fordel for dem. Når et dyr ikke bruker tid på å holde seg i live, er det rett og slett fornuftig å sove fordi det er energisparende. Faren for å bli spist av et rovdyr blir til og med ofte mindre i en søvnfase fordi dyret ikke streifer omkring på lykke og fromme, men i stedet ligger og sover på et trygt skjulested.

For å underbygge teorien har Jerome Siegel sammenlignet søvnbehovet hos en rekke forskjellige dyr. Resultatene viser at søvnbehovet i høy grad avhenger av kalorimengden som dyret får i seg. Planteetere spiser svært kalorifattig mat og må derfor bruke lang tid på å dekke dagsbehovet, noe som har fått forskeren til å konkludere med at de har mindre tid å sove på. Rovdyrene har det omvendt, de spiser mange flere kalorier i hvert måltid og kan tillate seg å sove lenger.

Kaffe gir redusert søvnbehov

Jerome Siegel mener derfor at søvnbehovet hos mennesker og dyr i stor grad er tilpasset levesettet, og at søvnmengden ikke reflekterer et konkret behov, men snarere er en praktisk måte å organisere døgnet på. Spørsmålet blir da om vi mennesker fritt kan velge å sove mye kortere for å få mer tid til å gjøre helt andre ting. Til det svarer Jerome Siegel:

”Det ville ha vært vanskelig for en person å klare seg uten søvn fordi vi har tilpasset oss en viss søvnmengde og kroppen har utviklet seg til å fungere optimalt når vi er våkne. En endring av søvnmønsteret vil derfor sikkert ha en eller annen helsemessig konsekvens.”

Han kommenterer imidlertid det faktum at søvnvanene allerede er under full omlegging: ”Millioner eller kanskje til og med milliarder av mennesker sørger alt nå for å begrense søvnbehovet ved hjelp av koffein, og ingenting tyder på at det har vesentlige fysiologiske følger.”

Mangt tyder også på at menneskets søvnmønster har forandret seg etter at elektrisk lys fikk vanlig utbredelse for rundt 100 år siden. Før den tiden var det oftere dagslyset som bestemte når man hoppet til køys, og særlig vinterstid var det vanlig å innta horisontalen straks etter solnedgang for så å sprette opp når hanen gol ved soloppgang. Noen antropologer mener at mennesket gjennomsnittlig sov to timer lenger per døgn den gangen, og at man var våken et par timer midt på natten da man enten ble liggende og glo i taket eller sto opp og tok seg av eller forberedte ulike gjøremål.

I samsvar med dette kunne Thomas A. Wehr ved National Institute of Mental Health i Bethesda, Maryland i USA, påvise alt i 1994 at et naturlig søvnbehov avhenger av hvor lang natten er. Han foretok et eksperiment med åtte testpersoner som skulle tilbringe 14 timer hver natt i et mørkt rom der de ikke kunne drive med andre ting enn å hvile eller sove. Den første natten sov testpersonene gjennomsnittlig 10,7 timer, og under det fire uker lange forsøket ble gjennomsnittlig søvnlengde målt til 8,9 timer. Det var vesentlig lenger enn de 7,2 timene som forsøkspersonene sov når de var utsatt for normale lysforhold.

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: