Cross on hand

Repetisjon gir varige minner

Ved hjelp av den fonologiske løkken og det visuelle tegnebrettet kan en erindring holdes fast i korttidshukommelsen, men begge metodene opptar store deler av hjernens kapasitet og ressurser og egner seg derfor ikke veldig godt til å huske noe i mer enn noen få sekunder.

2. juli 2010 av Gorm Palmgren

Derfor smuglytter langtidshukommelsen til den fonologiske løkken og kikker det visuelle tegnebrettet over skulderen mens korttidshukommelsen gjentar det vi husker. Vi kan si det slik at korttidshukommelsen lærer raskt, men husker dårlig, mens langtidshukommelsen lærer langsomt, men husker godt. For at en erindring skal feste seg i langtidshukommelsen, må den repeteres mange ganger. Forskerne mener at gjentagelsene i første omgang tas hånd om av den fonologiske løkken og det visuelle tegnebrettet, men når erindringen etter noen sekunder flagrer ut av korttidshukommelsen, overtar langtidshukommelsen og pugger videre på egen hånd.

Allerede i 1966 gjennomførte Murray Glanzer og Anita R. Cunitz ved New York University i USA et forsøk som klart viste at hukommelsen er inndelt i to forskjellige mekanismer, korttidshukommelsen og langtidshukommelsen. De to forskerne viste i rask rekkefølge en gruppe testpersoner i alt 20 ord, og deretter skulle deltagerne gjenta ordene i tilfeldig rekkefølge. Resultatet av forsøket var klart: Forsøksdeltagerne husket de fleste ordene fra starten og slutten av sekvensen, mens det var verre med dem i midten.

Forskernes konklusjon gikk ut på at de første ordene allerede var overtatt av langtidshukommelsen, mens de siste ennå befant seg i korttidshukommelsen. Ordene midt i hadde havnet i en gråsone, der de var i ferd med å bli flyttet fra den ene typen hukommelse og over i den andre, og derfor ikke hadde fast forankring i noen av kategoriene.

Hukommelse på mange vis

Slik korttidshukommelsen kan deles inn i fonologisk løkke og visuelt tegnebrett, opererer forskerne også med flere forskjellige inndelinger av langtidshukommelsen. Den episodiske hukommelsen lagrer erindringer om hendelser vi har opplevd eller handlinger vi har foretatt oss. Det er der vi lagrer personlige erfaringer, erindringer fra barndommen og det vi husker fra fjorårets sommerferie. Den semantiske hukommelsen rommer derimot all faktisk kunnskap vi bærer på: at snøen er hvit, at 2 + 2 = 4, samt navnene på dem vi er i familie med. Den episodiske og semantiske hukommelsen legges ofte i én kategori som kalles den deklarative hukommelsen, som favner all kunnskap som vår bevissthet råder over. Vi vet med andre ord nøyaktig hva den deklarative hukommelsen rommer, og hvis noen spør: ”Hva drev du med i går?”, kan vi svare uten å nøle.

Annerledes er derimot den prose-durale hukommelsen som omfatter all akkumulert viten om hvordan vi utfører ting. Der lagrer vi for eksempel informasjonen om hvordan fingrene må løpe over flygeltangentene for å lokke ut tonene fra Beethovens måneskinnssonate. Denne kunnskapen bruker vi nesten automatisk, og det er nesten alltid vanskelig å sette ord på den, som når man får spørsmålet: ”Hvordan er det du går frem når du skal begynne å sykle?”

Et fellestrekk ved de tre formene for langtidshukommelse er at de er fortidsrettet og setter oss i stand til å erindre ting vi alt har opplevd, lært eller gjort. Det har gitt dem det overordnede navnet retrospektiv hukommelse, og det skiller dem fra den prospektive hukommelsen. Den er fremtidsrettet og får oss til å huske ting vi har planlagt å gjøre senere. Om morgenen må vi blant annet huske å gå på jobb, og når vi støter på sjefen, må vi huske å gratulere ham med fødsels-dagen. Mens retrospektive erindringer kalles frem når vi har bruk for dem – for eksempel når vi blir spurt om adressen der vi bor – så krever de prospektive minnene en form for ”stikkord” for å bli hentet frem til bevisstheten.

Stikkordet kan være et bestemt tidspunkt, for hver morgen husker vi å gå på jobb fordi hele situasjonen med å bli vekket, kle på seg og spise frokost, minner oss om at det må være en vanlig arbeidsdag. Hvis stikkordet utløses på galt tidspunkt, eksempelvis når vi våkner etter en middagslur, kan vi av og til bli lurt til et øyeblikk å tro at vi må opp og på jobb. Stikkordene er obligatoriske for at vi skal klare å kalle frem erindringen, og den prospektive hukommelsen kan få hjelp av et ekstra stikkord i form av huske-lapper eller et kryss på hånden. Noen ganger vil en lapp på døren der det står ”Husk å handle” være nok til kalle frem minnet om hva vi har tenkt å kjøpe.

Forskerne ser dypt inn i hjernen

Alle de mange hukommelsestypene virker på forskjellig måte og er avhengige av nervesignaler i sine respektive hjerneområder. Derfor kan man oppleve alle slags hukommelsesvansker hos personer som for eksempel har vært utsatt for hjerneblødninger eller ulykker som har skadet en bestemt del av hjernen.

I mange tiår har pasienter med hjerneskader og annen form for hukommelsessvikt vært forskernes beste innsatsmiddel i studien av hvilke deler av hjernen som er engasjert i huskeprosessen. De siste tiårene har forskerne dessuten fått muligheten til å ta i bruk fMRI, EEG og andre former for hjerneskanninger, og selv om hukommelsens tilholdssted i hjernen ennå ikke er definert, har det begynt å avtegne seg mønster.

Hva langtidshukommelsen angår, er hjernedelen hippocampus og andre områder i den mediale tinninglappen, MTL, helt avgjørende. Denne delen av hjernen rommer den deklarative hukommelsen, mens den prosedurale hukommelsen trolig befinner seg i lillehjernen og de basale gangliene, som er to ringformede strukturer på hver sin side av hjernen.

I 2007 analyserte Charan Ranganath ved University of California, Davis i USA, resultatene av en rekke tidligere undersøkelser og trakk den slutningen at de enkelte formene for langtidshukommelse holder til i bestemte områder i MTL, og at de har en sterk innbyrdes interaksjon for å skape en total hukommelse. Det viste seg eksempelvis at et bestemt lite hjerneområde spiller en sentral rolle for evnen til å kjenne igjen et ansikt, mens nerveaktivitet i hjernedelen hippocampus er nødvendig for å knytte det kjente ansiktet til en bestemt person.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: