myter om hjernen
© Shutterstock

5 myter om menneskehjernen

Mannens er størst, den skrumper når du drikker, og Mozart gjør den kraftigere. Få kontroll på fleip og fakta om det mest myteomspunnede organet: hjernen.

7. desember 2017 av Rikke Jeppesen og Andreas Andersen

1. Menn har større hjerner enn kvinner

SANT: Observert utelukkende på vekt tar mennene seieren. I 2014 slo engelske forskere fast at mannens hjerne i gjennomsnitt er 8–13 prosent større enn kvinnens. Men størrelse er ikke alt.

Kvinners hjerner ser ut til å ha en bedre intern kommunikasjon. Bindeleddet mellom de to hjernehalvdelene – corpus callosum – er tykkest hos kvinner, og det tyder på at kvinner raskere kan skifte fra en oppgave på den ene siden av hjernen til en på den andre siden.

Kvinner har også et litt større språksenter enn menn, mens mennene kan skryte av at deler av det limbiske systemet er større. Her styres bl.a. hukommelse og luktesans.

2. Logikk ligger i venstre hjernehalvdel – kreativitet i høyre

USANT: Nobelprisvinneren Roger Sperry undersøkte på 1960-tallet forsøkspersoner der forbindelsene mellom de to hjernehalvdelene var skåret over. Han ba dem løse forskjellige oppgaver mens han observerte hvilken side av hjernen som var aktiv.

Det førte til myten om at de to halvpartene har helt ulike funksjoner.

Forskere har for lengst avvist påstandene: Hjerneskanninger viser at selv enkle oppgaver aktiverer mange forskjellige områder spredt ut over hele hjernen.

I Illustrert Vitenskap kan du lære mer om den elektriske superdatamaskinen som gjemmer seg under kraniet ditt. 

Nå deler inn forskere i stedet hjernen i 52 såkalte Brodmann-områder, som de bruker som et slags kart over hjernen. Områdene er viktige for ulike oppgaver, men forbindelsene er minst like betydningsfulle. Ingenting tyder på at den ene hjernehalvdelen har flere logiske eller kreative områder enn den andre.

3. Du mister hjerneceller når du drikker

Hulrommet i en alkoholikers hjerne (øverst) skyldes ikke at hjernecellene dør – men at hjernens isolerende lag skrumper.

USANT: Når du våkner opp etter et fuktig julebord, har du nøyaktig det samme antallet hjerneceller som dagen før.

Det slo en gruppe danske forskere fast da de i 1993 talte opp nerveceller i hjernebarken hos alkoholikere og kontrollpersoner. Hjernebarken er hele det ytterste laget på hjernen, hvor mange av hjernens forbindelser finner sted.

Derimot oppdaget forskerne at de hvite områdene av hjernen, hvor cellenes kommunikasjonsledninger ligger, var skrumpet inn hos alkoholikere.

Alkohol bryter ned det isolerende laget som ligger omkring ledningene. Da senkes farten av hjernens kommunikasjon fra 120 m/s til 1 m/s, og nervecellene blir temmelig ubrukelige.

4. Mozart gjør babyer smartere

SANTOGUSANT: I 1993 satte en oppfinnsom forskergruppe en gruppe universitetsstudenter til å høre Mozart før en IQ-test. Etter forsøket viste det seg at den gruppen som hadde hørt de klassiske tonene, scoret åtte IQ-poeng mer enn kontrollgruppen. Ryktet om Mozart-effekten spredte seg raskt, og snart spilte foreldre over hele verden Mozart for barna sine i håp om at de skulle vokse opp og bli genier.

Selv om den opprinnelige studien ble feiltolket, utvikler barns hjerner seg faktisk i visse områder når de oppdras med musikk. Når barn hører musikk eller lærer å spille på et instrument, dannes nye forbindelser mellom hjernecellene i flere områder – barna får bedre konsentrasjonsevne, læringsevne og språklige og motoriske evner.

Og nyere studier viser at fostre allerede fra 25. uke av graviditeten kan høre musikk utenfra.

5. Hjernen styrer skjulte sanser

Med sansen "propriosepsjon" holder hjernen styr på hvor lemmene dine er – selv når du beveger deg med lukkede øyne.

SANT: I takt med at vi lærer mer om menneskets anatomi, oppdager forskerne at vi har langt flere sanser enn de fem klassiske. Hjernen mottar sanseinntrykk fra millioner av reseptorer rundt omkring i og på kroppen. Reseptorer er små sanseenheter som for eksempel merker smerte, temperatur, kløe eller trykk – viktig informasjon hjernen bruker til å passe på kroppen.

Reseptorene er forbundet med nerveceller som omsetter informasjon til et elektrisk signal og sender det opp til hjernen. Her bearbeider hjernen sanseinntrykk og reagerer.

En av de hemmelige sansene hjernen styrer, heter propriosepsjon. Sansen er et samarbeid mellom muskelceller, ryggmargen og lillehjernen og gjør deg i stand til å bevege armer og bein kontrollert – selv med lukkede øyne.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: