Vårt jeg skapes av vidtforgreinet nettverk i hjernen, slik at selv mindre skader kan endre personligheten og selvoppfattelsen fundamentalt.

© Warren Anatomical Museum

Du er bare en illusjon

Da jernbanearbeideren Phineas Gage fikk en jernstang gjennom hodet, forvandlet han seg fra en vennlig fyr til et følelseskaldt monster. Les hva han og andre hjerneskadede har lært oss om hvordan hjernen skaper personligheten vår.

24. april 2018 av Stine Overbye

Den irske jernbanearbeideren Phineas Gage var kjent for et mildt, kjærlig og ettertenksomt gemytt. Som 25-åring var Gage leder for en arbeidsgjeng som sprengte passasje til jernbaneskinner gjennom et fjellområde i det nordøstlige USA. 

Når kollegene hadde boret et hull i fjellet og fylt det med sprengstoff, brukte Gage en meterlang jernstang til å stappe sand og grus inn mot sprengladningene for å forsterke virkningen av eksplosjonen. 

Men en septemberdag i 1848 gikk det galt:

Da Gage støtte jernstangen ned i et borehull, gikk sprengladningen av, og som et prosjektil boret den seks kilo tunge stanga seg inn gjennom Gages venstre kinn, videre opp bak det venstre øyet, inn gjennom venstre pannelapp og ut gjennom issen.

Gage så ut som seg selv på overflaten

Stanga landet omkring 20 meter fra Gage, som hadde segnet sammen på bakken – smurt inn i blod og hjernemasse og med krampetrekninger som rystet kroppen. Ingen hadde fantasi til å forestille seg at den unge jernbanearbeideren ville overleve. 

Men takket være en dyktig lege kom han mirakuløst på beina igjen og gjenopptok etter et halvt års tid arbeidet.

Gage så faktisk ut til å være i utmerket form – han snakket, jobbet og beveget seg stort sett som før ulykken, men noe hadde endret seg.

«Han er ikke Gage lenger», lød det fra flere venner og bekjente, og alle var bekymret.

Jernbanearbeideren Phineas Gage overlevde på mirakuløst vis å få en jernstang gjennom hjernen – men noe ved ham var forandret.

© Warren Anatomical Museum

Ble følelseskald og banket opp kona 

Før hadde Gage vært roen og vennligheten selv, men nå hadde han blitt følelseskald, ubehøvlet, løgnaktig og ute av stand til å beherske seg.

Ørefikene satt løst, han banket kona igjen og igjen og var ute av stand til å treffe beslutninger av noen art. 

Personligheten hans hadde forandret seg fundamentalt, og det samme gjorde hjerneforskningen: 

Phineas Gages tragiske historie ble berømt og kom til å endre vitenskapens syn på «menneskesjelen».

Selvet var lokalisert i hjernen en gang for alle. Det var helt tydelig at en skade et bestemt sted i hjernen – i dette tilfellet en ødelagt pannelapp – kan forandre et menneskes personlighet og atferd.

Selvet er spredt ut over hjernen

Jo mer vitenskapen siden har studert dette flyktige selvet, jo mer står det klart at selvet er resultatet av et mylder av prosesser i hjernen som ligger til grunn for blant annet bevissthet, hukommelse og vilje – og at opplevelsen av et sammenhengende, kontinuerlig og fritt selv til sjuende og sist kanskje bare er en illusjon.

I Illustrert Vitenskap nr. 9 kan du lese hele beretningen om hvordan mennesker med hjerneskader har ført forskerne på sporet av selvet.

Møt blant andre Henry Molaison, som ble fanget i et evig øyeblikk etter en hjerneoperasjon som gikk galt, og Kenneth Parks, som drepte sine svigerforeldre i søvne.

Hvis du bestiller et abonnement akkurat nå, får du et godt tilbud: To utgaver av Illustrert Vitenskap og en elegant trådløs Bluetooth-høyttaler for bare 49,50 kr.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: