En kvinne gjennomgår elektrosjokk-terapi i 1957 på det psykiatriske sykehuset Winwick Hospital i England.

© University of Liverpool Faculty of Health & Life Sciences

Elektrosjokk gjennom tidene: Fra straff til mirakelkur

Brudd i armer og bein og voldsomme psykiske traumer var noen av bivirkningene da legene ikke hadde den samme kontrollen over elektrosjokkene som i dag.

27. mars 2017 av Rikke Jeppesen

1. 1930-tallet: Elektrosjokk oppstår

© Otis Historical Archives National Museum of Health and Medicine // Flickr // Creative Commons

Elektrosjokk blir oppfunnet av to italienske leger i 1938. De visste allerede den gangen at noen psykisk syke pasienter får det bedre hvis de blir utsatt for epileptiske anfall.

På noen sykehus får pasienter derfor stoffet metrazol, som fører til krampeanfall – men det har store bivirkninger og gir blant annet pasientene en voldsom angst for krampene.

>> Interessert i medisinens verden igjennom tidene? Kjøp Illustrert Vitenskap her.

Elektrosjokk blir derfor utbredt på 1940-tallet som en sikrere og mer human måte å fremprovosere anfall.

2. 1950-tallet: Leger misbruker elektrosjokk

© Youtube

Skrekkscenene fra filmen Gjøkeredet skildrer noe av det som foregår på 1950-tallet. Elektrosjokk hjelper mange psykisk syke, men på noen sykehus blir sjokkene også brukt som en trussel for å holde vanskelige pasienter under kontroll.

I begynnelsen av 1950-tallet utfører noen leger fortsatt elektrosjokk i sin rene form – altså uten muskelavslappende midler og bedøvelse. Derfor får noen pasienter voldsomme traumer, fordi de er våkne under behandlingen. Andre får så voldsomme kramper at de brekker armer og bein.

3. 1960-tallet: Elektrosjokk i vanry

© Nasko // Creative Commons

Elektrosjokk motvirker depresjon. Det viser den vitenskapelige dokumentasjonen som har vokst seg stor siden 1938. Men mange pasienter frykter fortsatt denne behandlingen.

I løpet av de antiautoritære 1960-årene oppstår den såkalte antipsykiatrien: En bevegelse der de mest ekstreme tilhengerne helt avviser idéen om psykisk sykdom, og som er sterke motstandere av særlig elektrosjokk.

Antipsykiatrien, dårlig omtale og innføringen av antidepressive midler betyr at bruken av elektrosjokk faller i 1960- og 1970-årene.

4. 1980-tallet: Elektrosjokk gjør en retur

I mediene forteller flere pasienter at de har fått det bedre av elektrosjokk. Metoden rister av seg sitt dårlige rykte, og flere store medisinske organisasjoner gir støtte til bruken av elektrosjokk til deprimerte.

På sykehusene stiger bruken av elektrosjokk igjen.

5. I dag: Elektrosjokk får hjernen til å spire

Elektrosjokk er i dag veldokumentert som den beste behandlingen mot alvorlig depresjon. Studier viser at nesten 80 prosent av alvorlig deprimerte pasienter blir helt friske etter behandlingen. Og de merker bedringen allerede etter en uke, mens medisiner som regel bruker et par måneder på å virke.

Elektrosjokk foregår i dag under kontrollerte forhold: Pasientene er bedøvet og får muskelavslappende midler, slik at kroppen ikke tar skade av de voldsomme krampene sjokket kan utløse.

Forskere har nylig avslørt hvorfor elektrosjokk virker – hjerneområdene hippocampus og amygdala er små hos deprimerte – og elektrosjokk får dem til å vokse.

Les også

Kanskje du er interessert i...

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: