depressed man

Depresjon

Livsappetitten forsvinner både fra sinnet og kroppen

30. november 2010 av Gorm Palmgren

En av ti rammes i løpet av livet av en kraftig depresjon der humøret og selvfølelsen synker så dypt at tilværelsen synes ulidelig. Den deprimerte kan ikke finne glede i noe som helst, unngår kontakt med alle andre mennesker, ruger konstant over problemene og plages av selvmordstanker.

Depresjon formørker ikke bare sinnet, men påvirker i de fleste tilfeller også kroppens fysiske prosesser slik at pasienten får søvnproblemer, appetittløshet, tretthet og fordøyelsesbesvær.

Det har ført forskerne på sporet av at depresjon ikke er et enkelt sted i hjernen, men at sykdommen oppstår når nerveprosesser i flere deler av hjernen kommer ut av balanse.

Allerede i 1999 viste Helen Mayberg, som nå arbeider ved Emory University School of Medicine i Atlanta, Georgia, USA, at når depresjonen lettet hos pasienter etter behandling, økte hjerneaktiviteten i to områder av pannelappens ytterste lag, mens den til gjengjeld sank i en annen del av hjernebarken, som ligger dypt inn mot midten av hjernen.

Da en annen gruppe friske forsøkspersoner ble bedt om å tenke på en sørgelig hendelse og falt inn i en kortvarig depresjonslignende tilstand, skjedde det motsatte: Aktiviteten sank i de to ytre områdene av hjernebarken, mens den økte i det dype.

Dette dyptliggende området kalles Brodmann Area 25 (eller bare BA25) og har siden vist seg å ha avgjørende betydning for utviklingen av depresjon.

Mange deler av hjernen blir påvirket

Brodmann Area 25, BA25, fungerer som en slags kommandosentral som koordinerer aktiviteten av en rekke sentre med forskjellig funksjon: hypothalamus og hjernestammen (regulerer appetitt og søvn), amygdala og insula (påvirker humøret og følelsen av uro), hippocampus (som er involvert i hukommelsen) samt deler av pannelappen (kontrollerer selvfølelsen).

Daniel Weinberger ved National Institutes of Health i Bethesda, Maryland, USA, har vist at BA25 er mindre hos personer som er genetisk disponert for depresjon. Det samme gjelder amygdala, som bl.a. håndterer negative følelser. Hjernen hos disse personene er derfor dårligere til å regulere humøret og kanskje også selvfølelsen, appetitten, hukommelsen osv., og de har økt risiko for depresjon.

Les også

Kanskje du er interessert i...

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: