Gyserfilm

5 grøssertriks som fyller hjernen med skrekk

Hjernen vår er skapt til å reagere lynraskt på farer og uforutsette begivenheter. Det utnytter regissørene av skrekkfilmer. Skrik går direkte til hjernens fryktsenter, mens blodige scener får stresshormonene til å pumpe rundt i kroppen.

25. oktober 2017 av Rikke Jeppesen og Gorm Palmgren

1. Blod og monstre lurer hjernen

Foto: Alamy. Film: The Tripper.

Skrekk-regissører forsøker å sette kroppen i en instinktiv alarmberedskap.

Det gjør de for eksempel med voldelige og blodige scener. Synet går rett til hjernens fryktsenter, som igjen alarmerer hypofysen. Den lille kjertelen på undersiden av hjernen gir binyrene ordre om å pumpe ut stresshormoner i blodet.

Reaksjonen gjør kroppen klar til kamp eller flukt ved blant annet å gi hjertebank, hurtig pust og spente muskler.

2. Sjokk skaper hjerneeksplosjon

Foto: Alamy. Film: Halloween.

Når et fælt monster hopper fram fra mørket, eksploderer aktiviteten i hjernens såkalte fryktsenter.

Hjernen har bestemte nervebaner til fryktsenteret, som bare aktiveres i ekstremt farlige situasjoner, slik at du kan reagere lynraskt. Sjokkscener tar en snarvei gjennom nervebanene og setter i gang fryktreaksjoner som setter fornuften helt ut av spill.

3. Skrik går rett i hjernens fryktsenter

Foto: Alamy. Film: Psycho.

Forskning viser at vi ikke oppfatter et skrik på samme måte som andre lyder, som gjerne bearbeides i hørselssenteret i hjernens tinninglapper.

Et skrik skjærer seg rett inn i hjernens fryktsenter, amygdala, slik at du øyeblikkelig fylles med gru.

Lær uhyggelig mye med Illustrert Vitenskap!

Forskere har funnet ut at lyden skiller seg fundamentalt fra lydbildet i vanlig tale og inneholder helt spesielle kombinasjoner av frekvenser.

Ved å rette seg mot amygdala vekker et skrik urinstinkter i oss som gjør oss i stand til å flykte eller ta opp kampen øyeblikkelig.

Det er en reaksjon som har sikret menneskets overlevelse, for et skrik innebærer ofte at også den som hører det, er i fare.

4. Bisarre uhyrer skrur opp frykten

Foto: Alamy. Film: Alien.

Et grotesk monster bryter ut av brystet på en astronaut i klassikeren «Alien»; hodet på en liten jente snurrer helt rundt i «Eksorsisten»; et barn kravler ut av tv-skjermen i «The Ring».

Skrekkfilmer viser ofte begivenheter som er høyst urealistiske.

De bisarre scenene aktiverer hjernens senter for feilfinning, ACC, som også fungerer som en slags volumknapp, som kan skru følelsene dine opp og ned.

Dette senteret sender ut en kaskade av nervesignaler til fryktsenteret, som slår alarm og sørger for en voldsom fryktfølelse. Derfor får vi hjertebank selv om skrekkscenene er helt urealistiske.

5. Dunkle scener gjør deg deprimert

Foto: Alamy. Film: The Blair Witch Project.

Hensikten med mange av scenene i skrekkfilmer er å gjøre seerne nervøse. Derfor er lyse solskinnsdager sjeldne.

Svak belysning, dunkle farger og silende regn skaper synsinntrykk som går via hjerneområdet thalamus til pannelappenes nederste del, bak øynene.

Her utløses en deprimert tilstand hvor frykt lett slippes inn.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: