Carsten Geisler

Vitamin D – nøkkelen til kroppens forsvar

En rekke oppdagelser viser nå at vitamin D er avgjørende for helsen. Både kreft, diabetes, sklerose, depresjon og barnløshet kan skyldes mangel på vitamin D. Nylig har forskere oppdaget at immunforsvaret ikke kan aktiveres uten vitamin D. Dermed har vitaminet tre sentrale funksjoner: Regulering av immunforsvaret. Regulering av cellevekst. Regulering av hormonbalanse

20. september 2010 av Anders Enevold Christensen

Solen kan danne det, og fet fisk har det i seg. Men vi får alt, altfor lite. D-vitamin er mangelvare for et stort antall mennesker på den nordlige halvkulen. Over halvparten av den britiske og amerikanske befolkningen har for lave nivåer, og over 10 prosent lider av kronisk D-vitaminmangel. I Norge er det ikke så utbredt, mens det i Danmark er henholdsvis 45 og 15 prosent av befolkningen. Det er ille, for forskere har funnet tungtveiende beviser for en sammenheng mellom D-vitaminmangel og risiko for utallige lidelser og sykdommer.

I de siste årene har en rekke forskjellige undersøkelser fått forskerne til å sperre opp øynene. Vitamin D har vist seg å yte vesentlig beskyttelse mot alt fra kreft til infertilitet og psykiske sykdommer. Nylig fikk forskere ved Københavns Universitet avgjørende beviser på hvordan vitaminet kan beskytte oss mot lidelser. Forskerne, med professor Carsten Geisler i spissen, påviste i en oppsiktsvekkende undersøkelse at vitamin D er helt essensielt for å aktivere immunforsvarets fronttropper, T-cellene.

Gen slås på via vitamin

Under fredelige og normale tilstander svømmer T-cellene rundt i blodet i en passiv dvaletilstand, men så snart en inaktiv T-celle snuser opp en bit av et fremmedlegeme, folder den ut signal-antenner for å bli aktivert. Forskerne oppdaget at en av de første antennene T-cellen åpner, er en D-vitaminreseptor som binder D-vitaminet for dermed å slå på et bestemt gen som vekker T-cellene. Hvis det ikke finnes D-vitamin i blodet, vil T-cellen aldri få fart på seg.

”Det var nytt for oss at det genet som vekker T-cellene fra dvaletilstanden, bare slås på når D-vitamin er til stede i bestemte mengder,” forteller Geisler.

Vitamin D virker altså som et slags batteri for T-cellene og er en forutsetning for at de kan mobilisere et angrep. Denne nye erkjennelsen er en ny brikkke i spillet om hvordan vitamin D virker i kroppen. Vi vet allerede at vitaminet også bidrar til å dempe immunforsvaret slik at det ikke går amok i kroppen, noe som kan føre til autoimmune sykdommer. De siste årene har også vist at vitaminet kan bidra til å beskytte mot både type 1- og 2 diabetes, kreft, sklerose og psykiske lidelser som schizofreni og depresjon. Det ser ikke ut til å være noen ende på D-vitaminets positive egenskaper.

Men når det nå har vist seg å være et nærmest vidundermolekyl som er involvert i så mange allsidige og livsviktige funksjoner, hvorfor går da halvparten av oss rundt med for lite D-vitamin i blodet? Forskerne mener at den markante økningen i mangel på vitamin D de siste tiårene delvis kan henge sammen med de sterke advarslene mot solstråling. For mye sol kan gi hudkreft, men samtidig er det altså mye som paradoksalt nok tyder på at vi får for lite sol.

Solen er den beste kilden til vitamin D

Underskudd på vitamin D er imidlertid spesielt knyttet til vinteren, for sol-lyset er den suverent største kilden til D-vitamin. Om sommeren er 20 minutters opphold i solen daglig nok til å lade D-vitaminlagrene helt opp, og det tilsvarer en dose på 250 mikrogram. For å oppnå den mengden fra andre kilder enn Solen, måtte man hver dag ha spist 1 kilo laks, 50 glass melk eller 50 multivitamin tabletter – det er 50 ganger mer enn den daglige dosen på fem mikrogram som mange myndigheter anbefaler å innta.

Men går det an å få for mye D-vitamin? Noen undersøkelser har vist at det for en frisk voksen må til et daglig inntak på 1000 mikrogram før det kan gi oppkast, hodepine eller hjerteproblemer. Men flere undersøkelser må til for å kartlegge mulige bivirkninger ved inntak over tid, og derfor er myndighetene forsiktige i sine anbefalinger. Overvekten av beviser for D-vitaminets gode effekt har likevel fått flere forskere til å kreve en høyere anbefalt daglig dose av vitaminet som kosttilskudd. Carsten Geisler mener at man må huske på befolkningens generelle mangel på vitamin D.

”Vi vet ennå ikke hva den mest op-timale konsentrasjonen av D-vitamin i blodet er – altså hvilken mengde som er nødvendig for å beskytte oss best mulig mot infeksjoner og sykdommer. Men selv friske voksne kan ha nytte av et forebyggende tilskudd av vitamin D,” sier han.

Solstrålene

D-vitaminet er et uanselig lite molekyl, som i menneskekroppen særlig dannes når solstråler treffer et kolesterolmolekyl i huden. I sin aktive form fungerer D-vitaminet som et hormon, der primærfunksjonen er å slå på og av for gener. Forskere har identifisert over 2000 gener som påvirkes av D-vitaminet.

For eksempel stimulerer vitaminet genet p53, som holder kreft i sjakk, og et lavt nivå av D-vitamin øker markant risikoen for brystkreft, lungekreft og mange andre krefttyper. Selv om sollys kan gi hudkreft, kan det altså også motvirke kreft.

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: