Drinking TOP

Fyll skader ungdommers fremtidige barn

Når alkoholen strømmer på ville fyllefester, settes hjernen ut av spill – og det gjelder ikke bare for de som drikker. Fremtidige barn kan rammes av genetiske endringer i hjernen som kan føre til stress, angst og depresjon.

2. desember 2016 av Mikkel Skovbo

Ølstafetter og lange rekker med shots kan få alvorlige konsekvenser for kommende generasjoner.

Festglad ungdom risikerer å få barn med varige endringer i hjernen, som kobles til blant annet depresjon, angst, stress og problemer med fordøyelsen.

Det viser en studie fra Loyola University Chicago.

– Fyllefester er ikke bare farlig for tenåringenes egen hjerneutvikling, men kan også påvirke hjernen til barna de en gang skal få, sier genforsker Toni R. Pak.

Definisjon: Hva er fyll?

Studien definerer fyll som å heve promillen til 0,8 på to timer. Det krever omkring fem enheter for en mann og fire for en kvinne.

Fyll skaper løse forbindelser i hjernen

Studien ble presentert på kongressen Neuroscience2016.

Forskningen viser at viktige gener skrur av og på proteinproduksjonen i hjernen på feil tidspunkter når mor og far har drukket tett som unge.

Genene virker i hypothalamus i mellomhjernen og styrer fysiske og psykologiske trekk som stressterskel, søvnrytme og fordøyelse.

Forskere fant 244 genfeil i rotteunger

Forsøket ble utført på rotter, som påvirkes av alkohol på en ganske lik måte som mennesker, og som har en hypothalamus som ligner vår.

Unge rotter ble utsatt for seks fyllefester før de havnet på vannvogna.

Deretter lot forskerne rottene pare seg, og så undersøkte de avkommet. De fant helt opp til 244 genrelaterte endringer i hjernen.

Statistikk: Ungdommer i Norden drikker tett

|

Foto: Flickr / Stig Nygaard / Roskilde Festival

15- og 16-åringer i Norden har et høyt alkoholforbruk sammenlignet med ungdommer i resten Europa. Du kan utforske tallene selv her.

Les også

Kanskje du er interessert i...

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: