Hvorfor blir man fargeblind?

Er fargeblindhet en øyefeil, eller er det hjernen som ikke skjønner signalet? Og hvorfor er det ofte menn som plages av det?

1. september 2009

At vi i det hele tatt kan se farger, skyldes at øynene inneholder tre typer tapper som registrerer lys med forskjellige bølgelengder, henholdsvis rødt, grønt og blått – de tre grunnfargene. Hvis noen av tappene ikke fungerer som de skal, blir det verre å skille mellom de forskjellige fargene. Det vanligste er at enten de røde eller de grønne tappene er defekte, slik at det blir vrient å se forskjell på rødt og grønt. I sjeldne tilfeller virker ingen av tappene, og da er det bare mulig å oppfatte ulike nyanser av grått. Fargeblindhet er noe genetisk, så når man arver et sykdomsgen, mangler tappene pigmentet som skal registrere fargen, og synsinntrykket blir dermed aldri sendt til hjernen. Fargeblindhetens genetiske karakter forklarer også hvorfor menn rammes langt hyppigere enn kvinner (cirka 7 prosent mot 0,5 prosent). Genet for fargeblindhet knytter seg til X-kromosomet, men da dette viker, må kvinner ha genet på begge sine X-kromosomer før de blir fargeblinde. Det betyr altså at de må ha en fargeblind far, samt en mor som enten selv er fargeblind eller som er bærer av genet. Menn har derimot bare ett X-kromosom og blir følgelig fargeblinde når bare dette kromosomet har genet.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: