Frykt terror Paris

Frykt etter terror kan gå i arv

Terrorangrepet i Paris ga øyevitner og pårørende til de drepte dype sår i sjelen. Men det er ikke sikkert at angsten stopper her. Forskning tyder nemlig på at frykt kan gå i arv til neste generasjon.

18. november 2015 av Anne Lykke

De forferdelige terrorangrepene i Paris har ikke bare merket de pårørende, øyevitnene og dem som slapp fra grusomhetene med livet i behold.

Angrepene kan potensielt ha brennemerket etterkommerne til de impliserte flere generasjoner fremover.

Frykt brennes ned i arvemassen

Forskere har nemlig funnet ut at frykt kan prege arvemassen slik at angsten videreføres til barna. Det skjer fordi små molekyler setter seg i et bestemt mønster over arvemassen vår.

De små molekylene kalles samlet sett for epigenetikk og kan enten slå på eller slå av gener. Hvis en person f.eks. er stresset, vil epigenetikken sørge for å slå på de genene som produserer stresshormoner.

Frykten for kirsebær gikk i arv

Forsøk har vist at mus som fikk støt i føttene samtidig som de ble utsatt for lukten av kirsebær, raskt utviklet angst for lukten – selv om de ikke lenger fikk støt. Forskerne så til sin store overraskelse at hvis fryktsomme hannmus paret seg med vanlige hunnmus, ble ungene også redde for kirsebærlukten.

Frykten var i dette tilfellet bundet til sæden i form av et spesielt epigenetisk mønster. Forsøkene viste også at frykten for kirsebærlukten gikk i arv i minst to generasjoner.

Holocaust ga angst i flere generasjoner

Samme fenomen er sett hos etterkommerne til Holocaust-overlevende. Etterkommerne utviklet i større grad spiseforstyrrelser, posttraumatisk stress, angst og depresjoner sammenlignet med andre – selv om foreldrene ikke snakket om de fryktelige opplevelsene fra konsentrasjonsleiren.

Dessuten fikk barna oftere psykiske lidelser hvis moren – og ikke faren – var traumatisert. Det tyder på at angsten var nedarvet fra moren og dermed egget.

Ny medisin skal slette angst

Forskerne forsøker nå å avdekke mekanismene bak epigenetikk.

Målet er blant annet å utvikle antidepressiver og angstdempende medisin som kan slette dårlige epigenetiske mønstre, slik at traumatiske opplevelser i én generasjon ikke merker de neste.

Vil du vite mer om epigenetikk? Så les artikkelen nedenfor:

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: