depression og fattigdom TOP

Fattigdom fører til depresjon

Hvis du vokser opp i en dårlig stilt familie, har du større risiko for å utvikle en depresjon senere i livet, viser ny forskning. Et spesielt depresjons-gen påvirker den delen av hjernen som styrer følelseslivet.

2. juni 2016 av Mikkel Skovbo

Unge fra familier med lav inntekt har ikke bare økonomien – men også biologien – imot seg.

Det viser en nevrovitenskapelig studie utført av forskere fra Duke University i USA.

Unge mennesker fra sosioøkonomisk svakt stilte familier fikk konstatert endringer omkring genet SLC6A4, som påvirker aktiviteten i hjernesenteret amygdala – som styrer grunnfølelsene våre og er forbundet med depresjon.

– Dette er en av de første studiene som viser at lav sosioøkonomisk status kan føre til endringer i genavlesningen, sier forskningsleder Johnna Swartz til Duke TODAY.

Depresjon starter i genene

Forskerne fulgte og testet 132 barn mellom 11 og 15 år, fra ulike sosioøkonomiske grupper.

Deltakerne fra familier med lav inntekt og lavt utdanningsnivå – altså lav sosioøkonomisk status – viste seg å hope opp flere kjemiske markører omkring genet SLC6A4.

Endringen var epigenetisk – dvs. at den skyldes eksterne faktorer og ikke endret på selve DNA-et, men avlesingen av genet.

Jo flere markørstoffer som hopet seg opp på forsøkspersonenes SLC6A4-gen, jo mer aktivitet kunne forskerne også spore i hjernesenteret amygdala, der er i tett kontakt med genet.

SLC6A4 er med på styre mengden av lykke-signalstoffet serotonin i hjernen.

Miljøet påvirker genetikken

Forskerne mener at stressfaktorene knyttet til lav sosioøkonomisk status – kaos, splittelse i familien, dårlig ernæring og røyking – er med på å svekke de unge rent epigenetisk.

– De små kampene og problemene med å få hverdagen til å fungere fører helt klart til endringer over tid, og det påvirker barnas utvikling, sier Johnna Swartz fra Duke Universitys avdeling for psykologi og nevrovitenskap.

Det har vist seg at de dårligst stilte forsøkspersonene – de som har en særlig aktiv amygdala – også innrapporterte flest tegn på depresjon etter forsøket.

Genene kan føre til depresjon – og det motsatte

Når folk i Skandinavia fortsatt ligger høyt på rangeringene over de lykkeligste folkeslagene, skyldes det blant annet en helt spesiell gensammensetning. Gå fra depresjon til lykkerus i denne artikkelen:

HVA ER DEPRESJON?

En depresjon er en langvarig senkning av grunnstemningen (over to uker).

Symptomene er blant annet manglende motivasjon og energi, konsentrasjonsvansker, lav selvfølelse, anspenthet, dårlig appetitt, søvnproblemer og en følelse av meningsløshet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 350 millioner mennesker verden over lider av depresjon hvert år.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: