Smiling baby

Vi blir født med et smil

Ufødte barn både smiler og gråter i mors mage. Forskere har vist at ansiktsbevegelser utvikler seg til sammensatte uttrykk i fosterlivet, og at kimen til grimaser dermed er lagt før vi blir født. Oppdagelsen kan bidra til å avdekke fosterets helse.

26. mars 2012 av Anders Enevold Christensen

Fødselen er en enorm omveltning. Fra de trygge omgivelsene i magen kommer barnet til en verden full av inntrykk. En verden der det må kunne gi uttrykk for egne behov.

Tidligere har man trodd at spedbarn møter verden helt uforberedt, slik at et voldsomt skrik eller et forsiktig smil bare er tilfeldige reaksjoner. Men nå tyder ny forskning på at fosteret bruker tiden i magen på andre ting og til mer enn bare å vente.

Bak de nye resultatene står forskere ved Durham University i Storbritannia, som har fulgt utviklingen i fosterets ansiktsuttrykk ved hjelp av avanserte videoopptak fra livmoren. De kunne fastslå at de første intuitive ansiktsbevegelsene oppstår allerede i uke 24, og at de i løpet av de neste ukene blir mer og mer sammensatt og til slutt fungerer som virkelige ansiktsuttrykk.

Filmopptak viser fosteret

De detaljerte bildene fra livmoren er kommet frem ved å benytte 4D-ultralydmaskiner. Ved rutineskanninger rundt om på landets sykehus blir det benyttet såkalte 2D-skanninger, mens en 3D-skanning gir romligere bilder. En 4D-skanning er et filmopptak av en 3D-skanning og betyr at man kan følge bevegelser og mimikk over tid.

Til undersøkelsen valgte forskerne fostre som var sunne og friske ved 20-ukersskanning, og tok dem så opp med jevne mellomrom i perioden uke 24 til 36. Det viste seg at ansiktsbevegelsene ble gradvis mer komplekse.

Til å begynne med, altså i uke 24, kunne fosteret bare bevege én ansiktsmuskel om gangen – for eksempel strekke leppene. I uke 35 var fosteret i stand til å kombinere flere ansiktsmuskler slik at bevegelse av øyebryn, lepper og munn skjedde samtidig. De enkelte muskelbevegelsene ble dermed til ekte ansiktsuttrykk.

For tiden arbeider forskerne med å avdekke ansiktsuttrykk som knytter seg til smil, gråt, frykt, smerte og tristhet. I tillegg undersøker de i hvilken rekkefølge musklene blir tatt i bruk. Selv om det er for tidlig å komme med et endelig svar, tyder analysene på at bevegelser nederst i ansiktet oppstår før bevegelser som er tilknyttet den øvre delen av ansiktet.

”Det tar lang tid å kode skanningene, og for tiden er vi i gang med å studere på nært hold de opptil 19 forskjellige bevegelsene som inngår i uttrykk for smerte,” forklarer Nadja Reissland, som er seniorforsker ved Institutt for psykologi, Durham University, og dessuten førsteforfatter for undersøkelsen.

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: