© Shutterstock

Svindel ga vaksiner et dårlig rykte

All skepsis mot vaksiner kan føres tilbake til en britisk lege som i 1998 anklaget MMR-vaksinen for å føre til autisme. Legens konklusjon fikk millioner av foreldre til å la være å vaksinere barna, men viste seg senere å være ren svindel.

27. mars 2018 av Gorm Palmgren

Hvis meslingviruset hadde hatt hender, ville det ha gnidd seg frydefullt i dem lørdag 28. februar 1998. Etter å ha vært holdt hardt og brutalt nede av den effektive MMR-vaksinen får det nå plutselig en dør ut til friheten åpnet på gløtt.

Døren er en vitenskapelig artikkel som den engelske legen Andrew Wakefield fra Royal Free Hospital i London offentliggjør i det anerkjente tidsskriftet The Lancet. 

I en studie av tolv barn peker legen på en sammenheng mellom autisme, tarmsykdommer og MMR-vaksinen som gis mot meslinger, kusma og røde hunder. 

Wakefield har en teori om at vaksinen angriper tarmen, og at det på en eller annen måte rammer hjernen, slik at barna i løpet av noen få dager utvikler autisme.

Virus angriper små barn

Artikkelen vekker oppsikt langt utover forskerkretser, og allerede få år etter er konsekvensene tydelig i sykdomsstatistikkene. Mange foreldre nektet å gi barna sine MMR-vaksinen, og det tar ikke lang tid før meslingviruset angriper de barna som nå er forsvarsløse.

På bare fem år fordobles antallet tilfeller av meslinger i Storbritannia. Dessverre oppnådde ikke barna noe ved å avstå fra vaksinen, for på flere punkter er Andrew Wakefields forskning nemlig ren svindel. 

Men det skal gå flere år før noen beviser det, og da har saken allerede skapt en utbredt skepsis mot vaksiner, og den skepsisen finnes fortsatt i dag.

Demonstranter viser i april 2015 sin motvilje mot et krav om tvangsvaksinering av alle skolebarn i California.

© RICH PEDRONCELLI/AP/RITZAU

Lege anklager vaksiner

Andrew Wakefield er sønn av to britiske leger, og i 1981, i en alder av bare 24 år, tar han selv avgangseksamen i medisin på St Mary’s Hospital Medical School i London, som på det tidspunktet er Storbritannias mest populære medisinske fakultet. 

Den unge legen utdanner seg videre til kirurg med organtransplantasjoner som spesialfelt, men etter hvert skifter han interesse, og i 1993 vekker han oppsikt med en vitenskapelig artikkel. Her legger Wakefield fram en teori om at meslingvirus kan være den egentlige årsaken til tarmlidelsen Crohns sykdom. 

To år senere foreslår han at det er de levende, men svekkede virusene i MMR-vaksinen som er årsaken til sykdommen, og snart utvider han anklagen: Vaksinen medfører også autisme, hevder han. I 1998 publiserer Wakefield, sammen med tolv andre forskere, en artikkel i det britiske vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.

Forskerne påstår at de har identifisert et nytt syndrom som de kaller autistisk enterokolitt, og antyder en forbindelse mellom en ny type tarmsykdom, autisme og MMR-vaksinen.

12 barn deltar i studien

Artikkelen bygger på en studie av tolv barn som før vaksinen hadde fungert normalt. Av dem fikk åtte – ifølge studien – atferdsmessige symptomer allerede 14 dager etter vaksinasjonen. 

MMR-vaksinen består av svekkede viruspartikler fra de tre sykdommene meslinger, kusma og røde hunder. Når partiklene sprøytes inn i kroppen, begynner immunforsvaret å produsere antistoffer som angriper viruset.

Hvis det «ville», farlige viruset senere forsøker å angripe, blir det derfor raskt gjenkjent og eliminert av immunforsvaret. 

Det er mengden av levende virus som er problemet, ifølge Andrew Wakefield. Det forteller han til BBC – på tross av at han ikke har påvist det i studien. «Hvis du gir tre virus samtidig – tre levende virus – øker du risikoen for bivirkninger, særlig når et av disse virusene påvirker immunsystemet på den måten meslinger gjør», sier han til BBC.

Medier hopper på 

Rett etter publiseringen av de foruroligende resultatene holder den britiske legen en pressekonferanse der han oppfordrer foreldre om å vente med å vaksinere barna til forskere har kommet til bunns i saken. 

Dagen etter er historien ute i alle medier: «MMR-vaksinen fører til autisme». Og historien vokser seg større og større i avisene, på TV og på nettet. I 2002 – fire år senere – trykker britiske aviser hele 1531 artikler om emnet. 

Av dem er to tredjedeler kritiske overfor MMR-vaksinen eller omtaler den direkte som direkte farlig.

Den negative omtalen sender ut sjokkbølger i samfunnet, og frykten for at barna skal rammes av autisme, gjør at svært mange foreldre ikke lar barna få vaksiner.

Vaksine-angst eksploderer

Før Wakefield publiserte resultatene sine i 1998, fikk 90 prosent av alle britiske barn vaksinen. I 2003 har tallet falt til 80 prosent, og en lignende tendens blir snart synlig i blant annet USA.

Fallet lyder kanskje ikke drastisk, men er likevel veldig alvorlig. Hvis vaksiner skal være effektive, krever det at viruset ikke har særlig mange «fristeder» i form av uvaksinerte personer som den kan infisere og formere seg i. 

Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler at minst 95 prosent av befolkningen er vaksinert mot meslinger, for da får viruset så dårlige livsbetingelser at alle – også folk som er for syke til å få vaksinen – er beskyttet. 

Finland har for lengst nådd målet på 95 prosent, og her er meslinger utryddet. Sykdommen har ikke vist seg i landet i de siste tjue årene. Det målet var også Storbritannia på god vei til å nå.

KOM HELT INN I KROPPEN med et abonnement på Illustrert Vitenskap

Meslinger

Meslinger

© Shutterstock

Meslinger tar sitt første offer på 14 år

Etter at antallet meslingtilfeller i Storbritannia hadde ligget noenlunde stabilt på 100–200 tilfeller i året på 1990-tallet, begynner antallet tilfeller å stige. I 2003 er antallet mer enn fordoblet, og deretter varierer det en del, men med en fortsatt klart stigende tendens.

I 2008 når antallet nesten 1400, og i 2012 når det toppen med over 2000 briter som blir syke av meslinger. I 2006 kommer det første dødsfallet på 14 år, etter en akutt infeksjon med meslinger.

Det er ikke bare i Storbritannia at Andrew Wakefields studie skremmer vannet av mange foreldre. 

Også i resten av Europa faller andelen vaksinerte barn, og antallet personer smittet av meslinger firedobles fra 2008 til 2011. Den samme tendensen er tydelig i USA: Etter hvert er det færre barn som får MMR-vaksinen der enn i land som Libya og Zimbabwe.

Lege håndplukker forsøkspersoner

Den uttalte skepsisen gir imidlertid et helt feil bilde av vaksinen. Fra begynnelsen av forsikrer helsemyndigheter over hele verden om at vaksinen er trygg, og de har historisk belegg for den påstanden.

USA hadde om lag 400 000 tilfeller av meslinger i året fram til 1963, da en vaksine mot meslinger for barn omkring ettårsalderen ble introdusert – MMR-vaksinen kom i 1971. Bare fem år senere var antallet falt til omkring 50 000 i året. 

Etter at vaksinasjonsprogrammet ble utvidet i 1990, til også å omfatte et stikk i fireårsalderen, har USA hatt under 200 tilfeller i året.

Etter hvert viser det seg at ikke alt er som det skal være i Andrew Wakefields studie. Han har blant annet rekruttert forsøkspersonene sine på en høyst utradisjonell måte. 

Når sønnen hans feirer tiårsdagen sin i 1998, tilbyr legen alle de små gjestene fem pund for å donere en blodprøve. 

Framgangsmåten er stikk i strid med de etiske reglene for medisinske forsøk, men det viser seg at Wakefield har begått langt mer alvorlige feil i utvalget av forsøkspersoner. 

Det oppdager den britiske journalisten Brian Deer da han graver i saken. I 2004 begynner han å legge fram avsløringene sine i en serie artikler i Sunday Times og det medisinske tidsskriftet BMJ.

Barna hadde symptomer før vaksinering

Journalisten kan dokumentere at foreldrene til forsøkspersonene allerede er overbevist om at MMR-vaksinen er skyld i barnas autisme. 

De er i gang med å forberede et søksmål mot produsenten for å få erstatning, og advokatene betaler 4,5 millioner kroner til Wakefield for å dokumentere barnas symptomer. Journalisten avslører også at sammenhengen mellom vaksinen og autisme er ren svindel. 

Tre av barna som angivelig har utviklet autisme, har aldri fått diagnosen av noen lege, og fem av dem hadde allerede mentale og fysiske utviklingsforstyrrelser før de ble vaksinert.

Forsøkspersonene er altså ikke tilfeldig utvalgt, men derimot omhyggelig håndplukket blant personer som allerede har en tro på at MMR-vaksinen er årsaken til barnas lidelser. 

Dermed er forsøket på forhånd dømt til å bli selvbekreftende. Selv om en forsker kan finne for eksempel 100 kjernesunne personer som har røykt hele livet, betyr ikke det at røyking er sunt. 

Forskeren bør i stedet velge ut 100 røykere og 100 ikke-røykere tilfeldig og deretter sammenligne de to gruppenes helse. Wakefield burde med andre ord også ha inkludert barn som ikke var vaksinert og barn som ikke hadde utviklet autisme.

Over en million barn blir undersøkt

Studien var også svak fordi han bare brukte tolv forsøkspersoner og ikke hadde med noen kontrollgruppe i forsøket. Biologiske systemer er så komplekse at det kan være mange forklaringer på de sammenhengene forskerne observerer. 

Forsøk bør derfor alltid gjentas flere ganger på ulike måter og i andre laboratorier. 

Og den metoden følger de fleste forskere. Allerede i 2002 offentliggjør legen Kreesten Meldgaard Madsen fra Aarhus Universitet en studie som omfatter alle barn født i Danmark fra 1991 til 1998. Blant de 537 303 barna hadde 82 prosent fått MMR-vaksinen, mens 738 hadde utviklet autisme. 

Tallene avslører at vaksinen ikke førte til noen økt risiko for autisme, men faktisk at risikoen for autisme var 8–17 prosent lavere for de vaksinerte barna sammenlignet med de som ikke var vaksinert.

Det tyder på at MMR-vaksinen faktisk beskytter barn mot autisme, men forskerne mener at den statistiske usikkerheten er for stor til å trekke en så skråsikker konklusjon.

Guy Eslick fra University of Sydney i Australia kommer fram til samme konklusjon tolv år senere, i 2014. Han brukte statistiske metoder til å finstudere fem studier der andre forskere undersøkte sammenhengen mellom autisme og vaksiner – blant annet Meldgaard Madsens studie.

De fem omfatter i alt 1 256 407 barn, og konklusjonen er igjen klar: Barn risikerer ikke autisme ved å bli vaksinert.

Mot disse enorme mengdene av data står altså Andrew Wakefields studie av tolv barn – 1/100 000 av den australske studien.

Andrew Wakefield etter at forskningen hans erklæres uetisk av det britiske helsedirektoratet i 2010.

© SHAUN CURRY/AFP/SCANPIX

Lege har søkt patent på alternativ vaksine

Tilliten til Andrew Wakefield er allerede lav i den akademiske verden da Brian Deer i sin artikkelserie fra 2004 avslører at legen tidligere har søkt patent på en alternativ vaksine mot meslinger.

Den eksisterende MMR-vaksinen er en blanding av tre vaksiner mot henholdsvis meslinger, kusma og røde hunder, og ifølge Wakefield er meslingvaksinen skadelig i denne blandingen. 

I patentsøknaden forklarer han at risikoen for autisme og tarmlidelser kan elimineres ved å gi meslingvaksinen for seg selv, og det er nettopp en slik vaksine han har søkt patent på. Wakefield har altså en klar økonomisk interesse i å diskreditere den eksisterende MMR-vaksinen, og det vekker en ubehagelig mistanke om at legen bevisst svindlet med artikkelen i The Lancet for sin egen økonomiske vinnings skyld.

De nye anklagene får ti av de tolv andre forskerne som er medforfattere av den omstridte artikkelen, til å vende den ryggen og beklage konsekvensene.

Tidsskrift trekker tilbake artikkel 

Wakefield er nå dypt diskreditert, og The Lancet er under kraftig press for å trekke tilbake artikkelen fra 1998. Hittil har det vitenskapelige tidsskriftet bare beklaget visse uregelmessigheter i forbindelse med advokatenes finansiering av studien. 

Redaksjonens motiv er sannsynligvis at en tilbaketrekking kan stille det høyt anerkjente tidsskrift i et dårlig lys. I januar 2010 fastslår den britiske utgaven av Helsedirektoratet, General Medical Council (GMC), at Wakefield har gjort seg skyldig i både vitenskapelig uredelighet og i uetisk behandling av syke barn ved å ta prøver på dem uten forutgående godkjenning. 

Den konklusjonen får endelig – seks år etter Brian Deers avsløringer – The Lancet til å trekke tilbake den forfalskede artikkelen, og kort tid etter annullerer britiske myndigheter Wakefields medisinske autorisasjon. 

Flere og flere lar igjen barna sine bli vaksinert, og i dag nærmer mange land seg igjen målet om at 95 prosent av alle barn får vaksinen.

5 legemidler har reddet millioner

Medisinske framskritt som vaksiner, insulin og antibiotika har i de siste 200 årene reddet millioner av mennesker.

  1. Vaksine utryddet kopper: Verdens første vaksine rettet seg mot kopper, som i forrige århundre drepte 300-500 millioner. I 1977 hadde vaksinen utryddet sykdommen.
  2. Antibiotika førte til nye behandlinger: Oppdagelsen av det første antibiotika, penicillin, i 1928 har ikke bare reddet millioner fra å dø av infeksjoner i for eksempel sår, men har også gjort det mulig med blant annet transplantasjoner.
  3. Insulin vekket døende til live: En diagnose på type 1-diabetes var, før insulin ble oppdaget i 1921, en dødsdom. I dag lever 20 millioner mennesker et normalt liv med diagnosen.
  4. Håndvask redder fødende kvinner: I 1867 foreslo legen Joseph Lister at instrumenter og hender skulle desinfiseres før operasjoner. På noen tiår falt antallet døde under fødsler fra ti til én prosent.
  5. Anestesi gjorde operasjoner smertefrie: Før eter ble innført i 1846, døde 90 prosent etter en operasjon, blant annet fordi legen måtte jobbe veldig raskt.

Bedøvelse har redusert dødeligheten ved operasjoner med omkring 90 prosent.

© BSIP/GETTY IMAGES

HPV-virus dreper 300 000 hvert år

Tross frikjennelsen av MMR-vaksinen har Wakefields artikkel plantet en tvil om vaksiner som i dag er rettet mot HPV-vaksinen som ble introdusert i flere land for omkring ti år siden. 

Vaksinen beskytter mot de vanligste variantene av humant papillomavirus, HPV, som særlig infiserer unge kvinner og blant annet fører til kjønnsvorter. 

Dessuten er infeksjon med HPV-virus ansvarlig for stort sett alle tilfeller av kreft i anus og livmorhalsen, mer enn halvparten av alle tilfeller av halskreft samt kreft i skjeden, kjønnsleppene og penis. På verdensplan fører HPV-virus trolig til om lag 300 000 dødsfall i året – noe som svarer til fem prosent av alle ofre for kreft.

HPV-vaksinen har bare vært i bruk i omkring ti år, og siden den beskytter mot kreft som bruker 10–30 år på å utvikle seg etter en HPV-infeksjon, har forskere fortsatt ikke særlig mye erfaring med hvor effektiv den er. 

Den mest omfattende studien av effektiviteten stammer fra 2017, da forskerne fulgte 2084 kvinner fra de nordiske landene tolv år etter at de hadde blitt vaksinert.

Én av hundre kvinner rammes i løpet av livet av livmorhalskreft, men ingen av kvinnene i studien hadde utviklet sykdommen eller forstadier til den. 

På bakgrunn av denne studien og flere omfattende kliniske tester fra før vaksinen ble godkjent og kom på markedet, mener forskere at den kan forhindre 70–90 prosent av alle HPV-relaterte krefttilfeller. Det tallet svarer til at vaksinen kan redde over 200 000 menneskeliv i året.

HPV-vaksinen forbereder immunforsvaret ved hjelp av en tom kopi av virus.

© JOE RAEDLE/GETTY IMAGES

Bloggere kritiserer HPV-forskere 

Tross de lovende tallene har HPV-vaksinen fått mange motstandere som oppfordrer foreldre til å ikke vaksinere barna. De bruker blogger, sosiale medier og andre tjenester på nettet til å spre budskapet sitt.

I de nordiske landene har særlig Danmark opplevd et vell av grupper og enkeltpersoner som forholder seg kritisk til vaksiner. Gruppene er på papiret verken for eller mot vaksiner. De hevder de bare vil få fram den sannheten som de mener myndighetene skjuler. 

På Facebook og ulike hjemmesider legger gruppene fram en blanding av ofte anonymiserte personlige historier og tilsynelatende vitenskapelige artikler som forholder seg kritisk til forskernes resultater. 

Kritikken går blant annet på utvalget av forsøkspersoner, og de farmasøytiske selskapenes økonomiske interesse i å spre vaksinene.

Bloggernes innflytelse kan avleses i de nasjonale statistikkene. Av jenter født i 2003 er det Danmark bare 54 prosent som begynner på HPV-vaksinasjonsprogrammet, noe som er den laveste andelen av de nordiske landene.

Tallet har falt dramatisk i forhold til jenter født i 1998, da 92 prosent begynte på programmet, og tallet er vesentlig lavere enn i Norge og Sverige, der henholdsvis 88 og 80 prosent har begynt på programmet. Finland har derimot ligget noenlunde stabilt på 65–72 prosent.

Bare 29 av 1,5 million rammes

Den kanadiske antropologen og nevropsykiateren Anna Kata fra McMaster University i Ontario har undersøkt disse gruppene som hun mener får større og større innflytelse på foreldrenes beslutninger. Folk lytter mindre til eksperter som leger og tar i stedet i bruk oppfatninger de finner på internett. 

Kata har funnet fram til at antivaksinekampanjene skaper utbredt mistillit til ekspertene med argumenter som at de er i lomma på legemiddelselskapene, eller at vitenskapen før har tatt feil. 

Noen aktører stiller vaksinen i et dårlig lys ved å framheve at den ikke er 100 prosent effektiv, eller at forskerne fortsatt ikke vet akkurat hvor effektiv den er. Andre anklager vaksinen for å være unaturlig, i motsetning til immunisering etter en naturlig infeksjon. 

Og noen mener den har farlige bivirkninger. Argumentene er vanskelige å motsi fordi de er så vagt formulert. Ofte tar de utgangspunkt i et enkelttilfelle og uten å ta hensyn til forskernes vitenskapelige dokumentasjon. 

Vaksineskeptikernes mest vitenskapelige argument har imidlertid vist seg å ikke holde vann. Det går ut på at leger har observert en rekke tilfeller av kronisk utmattelsesyndrom hos unge kvinner som var vaksinert.

En studie foretatt av de britiske helsemyndighetene i 2013 fastslo at ut fra mer enn 1,5 millioner vaksinerte jenter opplevde 29 symptomer på kronisk utmattelsessyndrom i perioden 2008–2010. 

Selv om bare ti prosent av alle tilfeller av kronisk utmattelse har blitt innberettet og dermed inngikk i studien, er antallet fortsatt innen rammene av det legene ville forvente å finne – for disse symptomene også kan oppstå av helt andre – og ofte ukjente – årsaker. 

Samtidig mente forskerne at antallet tilfeller av kronisk utmattelse hos unge jenter ikke hadde steget etter at vaksinen ble innført i 2008, men faktisk hadde falt med omkring 10 prosent.

En norsk studie fra 2017 kommer fram til samme resultat. I studien inngikk over 800 000 jenter og gutter som var mellom 10 og 17 år i perioden 2009–2014, og data om mer enn 175 000 jenter som kunne få HPV-vaksinen fra 2009 og framover. 

Studien viste at selv om det har vært en stigning i antall tilfeller av kronisk utmattelsessyndrom, er ikke stigningen større hos jenter enn hos gutter og kan altså ikke tilskrives vaksinen.

En stor dansk studie foretatt av Statens Serum Institut i 2017 viser dessuten at HPV-vaksinen heller ikke har noen langsiktige bivirkninger, og at vaksinen ikke gir noen økt risiko for alvorlige autoimmune eller nevrologiske sykdommer.

Degradert lege går til filmen

Langt fra sitt grumsete rykte i hjemlandet holder Andrew Wakefield nå til på den andre siden av Atlanterhavet.

I januar 2013 dukket han opp i Washington, D.C., under Realscreen Summit, som er et årlig møte der TV-bransjen forsøker å utvikle nye konsepter til den nærmest uendelige rekken av realityprogrammer. 

Fra sin bærbare datamaskin viste Wakefield en kort trailer til en idé til et nytt TV-program som skulle ha navnet The Autism Team: Changing Lives. 

Traileren viste tre barn med autisme, men til foreldrenes lettelse har Wakefield og teamet hans utviklet en effektiv behandling. Det nye realityprogrammet skal følge veien til helbredelse, men har fortsatt ikke blitt realisert.

Den forhenværende legen fortsetter imidlertid kampen og er fortsatt overbevist om at kombinasjonen av virus i MMR-vaksinen er skadelig. I 2016 hadde han premiere på filmen Vaxxed, der han hevder at han kan avsløre myndighetenes forsøk på å ødelegge data som viser en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.

Filmen fikk en kjølig mottakelse og har ikke utløst en ny bølge av mistroiske foreldre. Heldigvis. For selv om den farmasøytiske industrien kan beskyldes for aggressive forretningsmetoder, og alle bivirkninger fortsatt ikke er kartlagt, så er det ingen tvil om at vaksiner har utryddet en lang rekke sykdommer og dessuten reddet millioner av mennesker.

Vaksiner har senket sykdomstallene

Takket være vaksiner er det i dag mye færre som rammes av farlige sykdommer som stivkrampe, polio og meslinger. 

Antallet infeksjoner av meslinger i USA har for eksempel falt fra over en halv million årlig på 1900-tallet til 61 i 2010. Polio og kopper har forsvunnet helt. 

Tross suksessen er flere av sykdommene fortsatt ikke eliminert, så vi bør fortsatt la oss vaksinere.

Unngå fake news

Jorda er flat! Vaksiner er farlige! Klimakrisen er en løgn! Følg oss i kampen mot falske nyheter og alternative fakta. Få vitenskapelig dokumenterte nyheter med et abonnement på Illustrert Vitenskap. Hvis du slår til nå, kvitterer vi med et godt tilbud:

  • To utgaver av Illustrert Vitenskap.
  • En måneds fri tilgang til et vell av magasiner som National Geographic, Bo Bedre og Historie.
  • En bluetooth-høyttaler fra Sonitum.

For bare 49,50 kroner + porto – du sparer 457 kroner.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: