Scanner at airport

Nye virus har verdensbillett

18. oktober 2010 av Rasmus Kragh Jakobsen

Forskerne kjenner til rundt 1500 smittsomme sykdommer, som grovt sagt kan inndeles i virus, bakterier, amøber, mark og sopp. De fleste fremkalles av virus og bakterier. I løpet av evolusjonshistorien har det alltid vært en kamp mellom kroppens immunforsvar og mikroorganismer, som nærmest leter etter et uutnyttet sted de kan innta. Og de er ikke kresne. De tar det som byr seg. Kan de først trenge gjennom forsvaret hos ett pattedyr, er det sjanse for at de også kan trenge gjennom forsvaret hos et annet pattedyr. Jo nærmere beslektet to arter er, desto større er faren for at forsvarsverkene er like, og sykdommen dermed kan hoppe fra den ene til den andre verten, noe som også gjelder for mennesker.

”Vi har en tendens til å glemme at vi ikke er noe spesielt i dyreverdenen – bare enda en dyreart. Og de fleste nye sykdommer oppstår rett og slett ved å skylle over fra et reservoar i et annet dyr,” sier professor Albert Osterhaus.

Man kan sammenligne situasjonen med ugress. Når man endrer forholdene i hagen slik at man tror de er optimale for eksempel til å dyrke grønnsaker, vil det uvegerlig være en utilsiktet organisme som også finner forholdene tiltalende. Det samme skjer når vi endrer verden for å gjøre den bedre for oss selv. Da står vi overfor et enormt antall forskjellige mikrober, der det helt sikkert er noen som får nye muligheter og sprer seg.

Det er nipahviruset et godt eksempel på. I 1999 begynte storskala-griseoppdrettere i Malaysia å plante mangotrær rundt grisefarmene. Dermed skapte de uten å vite det gode vilkår for en helt ny sykdom, nipahvirus, som kom fra fruktspisende flaggermus som liker mangofrukt. Grisene ble smittet med viruset fra flaggermusenes avføring, og fra grisene fant viruset veien til bønder, slaktere og mennesker på markene.

Et annet nytt eksempel er chikungunyaviruset, som i 2005 stort sett var ukjent, da en epidemi plutselig brøt ut på La Réunion og flere andre øyer i Indiahavet. Sykdommen spredte seg som ild i tørt gress med over 266 000 syke øyboere. Det finnes ingen behandling, men heldigvis var dødeligheten ganske lav med ”bare” 250 døde. Deretter nådde sykdommen India der den førte til over to millioner sykdomstilfeller, og i 2007 kom det første europeiske utbruddet i den nordlige delen av Italia. Sykdommen har vært kjent i Afrika siden 1952, men viruset har vært isolert der fordi den bæres av en mygg som bare lever i tropene. Det endret seg i 2005, da viruset sannsynligvis hadde mutert slik at det også trives i en ny myggvert, Aedes albopictus, som lever i tempererte områder og dermed har billett til det meste av verden.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: