Breastcancer, scan

Vaksine kan kanskje utrydde brystkreften

30. mai 2010: Forsøk med mus har vist ekstremt lovende resultater

3. november 2010

Fra Illustrert Vitenskaps Årbok 2010 Forskere ved Cleveland Clinic i Ohio, USA, offentliggjorde i slutten av mai noen lovende resultater av forsøk med å vaksinere mus mot brystkreft. ”Hvis dette virker like godt på mennesker som på mus, vil det være et fantastisk gjennombrudd. Vi vil kunne utrydde brystkreft helt og holdent,” uttalte forsøkslederen Vincent Tuohy.

Det er første gang det har lykkes å identifisere en egenskap ved kreftceller som gjør at immunsystemet kan skille dem fra friske celler. Dermed kan det bekjempe svulstene, mens friske celler skånes. Kreftceller er normalt vanskelige å kjenne igjen fordi de er en omprogrammert utgave av kroppens egne celler som ikke kan styre sin egen vekst. Men forskerne i Cleveland oppdaget at en celle fra brystvevet som blir syk og endrer seg til en kreftcelle, gjennomgår en utvikling som ligner brystkjertlenes naturlige utvikling hos nybakte musemødre. Cellene begynner blant annet å danne proteinet alfa-laktalbumin, som finnes i melken til pattedyr.

Oppdagelsen har fått forskerne til å vaksinere mus med melkeproteinet, slik at de danner antistoffer mot det. Dermed har de lagd en vaksine som kan beskytte musene mot brystkreft. Forskerne har testet den på laboratoriemus som er genetisk programmert til å utvikle brystkreft – i en alder av bare et halvt år har halvparten svulster i brystvevet. To måneder gamle museunger ble vaksinert, og da de var fylt ti måneder, hadde ingen av dem fått brystkreft.

Breastcancer vaccine

Som kontroll fulgte forskerne museunger som ikke ble vaksinert – da de var ti måneder, hadde alle svulster på størrelse med erter. Vaksinen kan altså forebygge brystkreft, men et annet forsøk viste at den også kan behandle svulster som allerede har oppstått. Vanlige mus fikk sprøytet inn 20 000 brystkreftceller under huden, og fem dager senere ble halvparten av dem vaksinert, men ikke resten. I dette forsøket fikk alle musene svulster, men hos de vaksinerte var de 40 prosent mindre.

Forskerne prøver nå om de kan oppnå de samme gode resultatene hos mennesker. Det de vet med sikkerhet, er at brystkreftceller hos kvinner også danner alfa-laktalbumin, og at mennesker er i stand til å danne antistoffer mot proteinet, slik at det angripes av immunforsvaret. Det avgjørende eksperimentet skal vise om vaksinen kan angripe kreftceller i en kvinnekropp, men det vil gå et par år før det gjennomføres.

Hvis vaksinen blir en realitet, må vaksinerte kvinner imidlertid sørge for å ikke få flere barn. Et svangerskap vil nemlig få brystkjertlene til å danne alfa-laktalbumin, som immunsystemet umiddelbart vil angripe. Det kan starte en ubehagelig og muligens farlig betennelsesreaksjon, som også vil gjøre kvinnen ute av stand til å amme. Vaksinen bør altså bare gis til kvinner rundt overgangsalderen. Dette vil imidlertid ikke begrense vaksinens anvendelighet ettersom risikoen for brystkreft øker med alderen. Rundt 77 prosent av alle tilfeller rammer kvinner som er over 50 år gamle.

Årbog 2010

Denne artikel kommer fra Illustreret Videnskabs Årbog 2010.

Bakgrunn:

Kreftvaksine kan virke på to måter

Forebyggende Den ene typen kreftvaksine er – som den nye brystkreftvaksinen – forebyggende. Eksisterende ­vaksiner er allerede effektive mot livmorhalskreft og leverkreft, der svulster forårsakes av et virus. I motsetning til den nye vaksinen retter disse vaksinene seg mot virus og ikke kreftceller. Det gjør at de er lettere å utvikle.

Behandlende Den andre strategien er å ­bekjempe allerede etablerte ­kreftsvulster. Inntil videre finnes det bare vaksine mot ­prostatakreft. Da bruker legen pasientens egne kreftceller til å vaksinere med. Men selv om en personlig vak

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: