Kreft
Kreft

Forskerne går til kamp mot kreft.

© William Taufic/Getty Images

Krigen mot kreft: Test utpeker kreftens svakheter

Mennesket har kjempet mot kreft i årtusener. Likevel tar den aggressive sykdommen fortsatt livet av mer enn åtte millioner hvert år. I vår artikkelserie om krigen mot kreft forteller vi om de viktigste slagene og gir deg et innblikk i hvordan forskere verden over står sammen for å vinne dem, med antistoffer, genteknologi og kunstige svulster.

2. mai 2018 av Johann Mar Gudbergsson & Christian Juul

Bare brystkreft kan deles inn i elleve ulike typer, og hver av typene kan deles ytterligere opp i underkategorier. Det finnes ikke to pasienter med nøyaktig den samme typen svulst, og de vil derfor reagere ulikt på behandlinger.

Den store variasjonen skyldes for det første at kreft kan oppstå i ulike celletyper – i brystet kan det for eksempel være celler i melkekjertlene eller i bindevevet.

For det andre muterer kreftcellene raskt, så hver av dem får unike egenskaper. 

Forskjellene mellom svulstene innebærer at en behandling som er ekstremt effektiv for én kreftpasient, ikke har noen som helst effekt for en annen.

Test avgjør behandling

Forskerne fargelegger prøver av pasientens svulst med antistoffer, eller så sekvenserer de DNA fra kreftcellene. 

De fargede antistoffene fester seg bare ved bestemte proteiner på overflaten av kreftcellene. Sekvenseringen avslører mutasjoner i cellenes gener.

Analysen gir et bilde av hvilke egenskaper svulsten har, og hjelper dermed legene med å velge den riktige behandlingen.

Metoden er allerede tatt i bruk, men forskerne blir hele tiden flinkere til å kategorisere svulstene, og nye medisiner skreddersydd til den enkelte krefttypen er på vei.

Kræft
Kræft

Forskerne har fargelagt proteinet HER2 på kreftcellenes overflate.

© Shutterstock

Metoden er allerede tatt i bruk, men forskerne blir hele tiden flinkere til å kategorisere svulstene, og nye medisiner skreddersydd til den enkelte krefttypen er på vei.

Forskerne får bl.a. idéer til nye typer kreftmedisin ved å studere andre dyrearter. Du kan lese om den afrikanske nakenrottens utrolige evne til å utslette kreft i neste nummer av Illustrert Vitenskap.

Hvis du bestiller utgaven din akkurat nå, kvitterer vi med et knalltilbud:

  • Adgang til alle e-magasinene våre, blant annet National Geographic og Bo Bedre
  • En elegant trådløs Bluetooth-høyttaler fra Sonitum
  • To nummer av Illustrert Vitenskap

Slå til nå og få hele pakken for bare 49,50 kronerdu sparer 417 kroner.

FORSKERNE SKREDDERSYR BEHANDLING

  • Kreftceller med proteinet ER vokser raskt, men hvis ER blokkeres med legemiddelet tamoxifen, kan kreften stoppes.

  • Proteinet HER2 gjør kreftceller aggressive, men stoffet trastuzumab blokkerer HER2 og tilkaller immunforsvaret.

  • Kreftceller uten ER og HER2, men med en mutasjon i BRCA1/2-genet blir slått ned av såkalte taxanstoffer.

  • Et taxan-stoff blandet med et platinaholdig stoff er best mot celler som ikke har ER, HER2 eller mutasjon i BRCA1/2.

Krigen mot kreft fortsetter

Få en dypere forståelse for kreftforskernes arbeid og de største utfordringene de står overfor i de neste artiklene i serien:

  • Krigen mot kreft: Genteknologi ruster opp immunsystemet
  • Krigen mot kreft: Kunstige svulster videreutvikler våpen

Få de neste artiklene i Krigen mot kreft direkte i din innboks med Illustrert Vitenskaps nyhetsbrev.

Les også:

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: