Kreft
Kreft

Forskerne går til kamp mot kreft.

© Shutterstock

Krigen mot kreft: Antistoffer trekker kreften ut av skjulestedet

Mennesket har kjempet mot kreft i årtusener. Likevel tar den aggressive sykdommen fortsatt livet av mer enn åtte millioner hvert år. I vår artikkelserie om krigen mot kreft forteller vi om de viktigste slagene og gir deg et innblikk i hvordan forskere verden over står sammen for å vinne dem, med antistoffer, genteknologi og kunstige svulster.

20. mars 2018 av Johann Mar Gudbergsson & Christian Juul

Bare omkring sju prosent av pasienter med kreft i bukspyttkjertelen overlever i mer enn fem år etter at de har fått diagnosen. 

Den usedvanlig høye dødeligheten skyldes særlig at sykdommen først blir oppdaget når den har utviklet seg i årevis.

Tidlig diagnose er ekstremt viktig når det gjelder kreft, fordi kreftcellene er mer sårbare overfor behandling i de første stadiene.

Tidlig kreftdiagnose redder liv

Noen kreftformer er forholdsvis lette å oppdage raskt fordi de gir merkbare symptomer eller er lette å oppdage ved en enkel legeundersøkelse.

Prostatakreft blir som regeldiagnostisert tidlig, og her overlever 99 prosent av pasientene i mer enn fem år. Og for brystkreft har rutineundersøkelser i skandinaviske land ført til et fall i dødeligheten på omkring 30 prosent.

Følg forskernes kamp mot klodens mest dødelige sykdommer i Illustrert Vitenskap.

Usynlig kreft lurer legene

Andre kreftformer, som kreft i bukspyttkjertelen, gir bare svake symptomer, for eksempel mage - smerter og dårlig appetitt, tidlig i sykdomsforløpet. Legene vil som regel ikke mistenke kreft fordi symptomene kan skyldes andre sykdommer, som ofte er mye mer vanlige. 

Samtidig har ikke legene muligheter for å utføre noen rask rutineundersøkelse for bukspyttkjertelkreft, fordi den gjemmer seg så dypt inne i kroppen.

Test avslører kreft

Forskere fra University of Pennsylvania i USA har nettopp oppdaget at kreftceller i bukspyttkjertelen gir fra seg en helt spesiell kombinasjon av proteiner til blodet. 

De tok blodprøver fra omkring 700 mennesker – noen friske og noen med bukspyttkjertelkreft – og testet for to proteiner, thrombospondin 2 og CA19-9. Testen viste et utslag i 87 prosent av kreftpasientene, mens bare i noen få av dem som var friske.

Antistoffer får kreftens proteiner til å lyse opp

Slike tester er i dag dyre, men i framtiden kan de bli en del av rutinestudier. En banebrytende teknologi gjør det mulig å oppdage hundrevis av proteiner på en gang, og det går lynraskt.

Blodprøven plasseres på en glassplate som er delt inn i små felter. Hvert felt inneholder en bestemt type av ulike såkalte antistoffer, som bare kan binde seg til én type protein. 

Hvis dette proteinet er til stede i prøven, lyser det tilsvarende feltet opp.

KOM HELT INN I KROPPEN med et abonnement på Illustrert Vitenskap

Krigen mot kreft fortsetter

Få en dypere forståelse for kreftforskernes arbeid og de største utfordringene de står overfor i de neste artiklene i serien:

  • Krigen mot kreft: Test peker ut kreftens svakheter
  • Krigen mot kreft: Genteknologi ruster opp immunsystemet
  • Krigen mot kreft: Kunstige svulster forbedrer våpen

Få de neste artiklene i Krigen mot kreft direkte i din innboks med Illustrert Vitenskaps nyhetsbrev.

Les også:

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: