Alternativ kreftmedisin
Kreft

Alternativ kreftmedisin er ikke bedre enn ingenting.

Forskerne advarer mot urtemedisin

Alternativ kreftmedisin frister tusenvis av pasienter, men det er god grunn til å holde seg unna. Selv tilsynelatende uskyldige planteekstrakter kan koste pasientene livet.

25. april 2018 av Johann Mar Gudbergsson & Christian Juul

En av sju kreftpasienter bruker alternative behandlinger. Men det er ikke ufarlig.

Pasienter som skifter ut legens behandling, har fem ganger større risiko for å dø innen fem år. Og selv de som følger legenes behandlingsforløp, er i faresonen hvis de tar urtemedisin i tillegg. 

Forskerne har vist at alternative legemidler kan hindre cellegiften i å drepe kreftsvulsten, og de kan få pasienten til å blø i hjel på operasjonsbordet.

Vitamin C skuffer i forsøk

Kræft
© Shutterstock

Tusenvis av kreftsyke pasienter verden over sprøyter høye doser av vitamin C inn i blodet for å stoppe kreften. 

Metoden ble første gang foreslått av nobelprisvinneren Linus Pauling, og da den ble testet på mennesker i 1970, så det ut til at vitaminet hadde den ønskede effekten.

Men det gamle forsøket lever ikke opp til moderne vitenskapelige standarder. Og når forskerne senere har testet vitamin C i mer oppdaterte forsøk, har de ikke funnet noen effekt av behandlingen

Forsøk kan føre til nye behandlinger

Forsøk på celler og dyr i laboratoriet viser at vitamin C kanskje kan gjøre at kreftceller vokser saktere, hvis det brukes i ekstremt høye – og dermed farlige – doser. 

Forskerne vil derfor ikke utelukke at det en dag blir mulig å utvikle en behandling som utnytter egenskapene til vitaminet.

Hvis du vil holde deg oppdatert på kreftforskernes kamp for å utvikle banebrytende behandlinger, kan du tegne et abonnement på Illustrert Vitenska her.

Hvis du bestiller et abonnement nå, får du et knalltilbud: To utgaver av Illustrert Vitenskap, en kraftig kikkert og vår guide til årets stjernehimmel for bare 59,50 kr.

Kosttilskudd gir blødninger

Kræft
© Shutterstock

Et kosttilskudd som kalles PC-SPES var i en periode populært blant pasienter med prostatakreft, fordi det angivelig skulle bremse kreften. 

Tilskuddet ble solgt som et planteprodukt, men det har senere vist seg å inneholde en blanding av syntetiske stoffer, blant annet det betennelsesdempende stoffet Indomethacin, det østrogenlignende stoffet DES og det blodfortynnende stoffet Warfarin. 

Dette siste stoffet øker risikoen for blødninger – særlig etter operasjoner – og kan i verste fall gjøre at pasienten blør ihjel.

Urt bremser cellegift

Kræft
© Shutterstock

Ekstrakter fra planten prikkperikum – også kalt johannesurt – blir brukt av kreftpasienter for å behandle kreften eller dempe depresjon. 

Urten er ikke farlig i seg selv, men forsøk har vist at den kan senke konsentrasjonen av noen typer cellegift i blodet. 

Årsaken er trolig at den forstyrrer bestemte kjemiske prosesser i leveren, slik at cellegiftbehandlingen ikke virker så godt som den ellers ville ha gjort.

Cannabis hjelper pasienter

Kræft
© Shutterstock

Kreftpasienter fra hele verden kjemper for å gjøre rusmiddelet cannabis lovlig til medisinsk bruk – og det er det god grunn til. 

En stor studie har vist at cannabis kutter kraftig ned på en rekke bivirkninger ved cellegift. 47 prosent av de pasientene som fikk cannabis, hadde mye mindre kvalme, mens tallet bare var 20 prosent for pasienter som fikk placebomedisin i stedet for cannabis. For flere av pasientene ble også smerter forbundet med cellegiften redusert.

Årsaken til den gunstige effekten er at de aktive stoffene, såkalte cannabinoider, binder seg til bestemte proteiner på nervecellene. Dermed kan de dempe cellenes smertesignaler eller endre mengden av hormoner som cellene gir fra seg.

Cannabis har også blitt testet som et middel til å ta livet av kreftcellene med, og internett renner over av påstander om at det kan bekjempe kreftsvulster, men det er det ikke noen vitenskapelige bevis for. 

Når cannabis har blitt testet på mennesker, har forskerne ikke kunnet se noen effekt på kreftcellene.

Vitenskap skiller ut myter 

Internettet er fullt av påstander om alternative medisiner, men de fleste faller fra hverandre etter en kritisk gjennomgang.

Andre myter er vanskeligere å ta knekken på. 

I visiret på Apollo-astronauten Eugene Cernans hjelm ser vi et speilbilde av en mann uten romdrakt på. Er det bevis for at månelandingene er tatt opp i et studio på jorda?

Vi går i dybden med vitenskapens mest seiglivede konspirasjonsteorier i neste nummer av Illustrert Vitenskap.

Hvis du bestiller utgaven din akkurat nå, kvitterer vi med et knalltilbud:

  • Adgang til alle e-magasinene våre, blant annet National Geographic og Bo Bedre
  • En elegant trådløs Bluetooth-høyttaler fra Sonitum
  • To nummer av Illustrert Vitenskap

Slå til nå og få hele pakken for bare 49,50 kronerdu sparer 417 kroner.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: