Man with epidemi

Menneskeheten har alltid slitt med epidemier. Noen sykdommer er utryddet, men hvilke kan vi frykte i framtiden?

Epidemier – hva er det og bør vi frykte nye epidemier?

Hva er forskjellen på en epidemi og pandemi? Og hvordan forutsier vi den neste dødelige sykdommen? Illustrert Vitenskap gir forklaringen på de store sykdomsutbruddene, og forteller hvilke vi bør frykte i framtiden.

12. oktober 2012 av Sara Sivertsen & Henrik Elling

Epidemier har gjennom historien ført til et stort antall dødsfall over hele verden. Noen av verdens minste dyr er fortsatt årsaken til at 650 000 mennesker dør hvert eneste år.

Hva er en epidemi?

Epidemi er definert som en opphopet forekomst av en smittsom sykdom i en befolkningsgruppe, som sprer seg innen et bestemt tidsrom og i et bestemt område.

Smittekilde, inkubasjonstid, hvor lenge man er rammet og befolkningens generelle motstandskraft er avgjørende for resultatet av epidemien. Dessuten har befolkningens evne til å motstå sykdom – ut fra både sosiale og hygienisk forhold – stor betydning.

I Norden regnes det for en epidemi når antallet sykdomstilfeller fordobles på en uke. Her bruker myndighetene spesielle regler for forebyggelse og bekjempelse av sykdommen, og det tilbys blant annet vaksinasjoner til risikogrupper. 

Forskjellen på epidemi og pandemi

Hva er epidemi?
© Shutterstock

Ved influensa, som spres ved luftbåren smitte og bare har en inkubasjonstid på 2–3 dager, er det ganske vanlig med store sykdomsutbrudd, og til og med pandemier.

En pandemi er definert som en smittsom sykdom som sprer seg raskt blant befolkningsgrupper over veldig store geografiske områder, eventuelt over flere kontinenter. Så en epidemi kan rase i et enkelt land, mens en pandemi kan ramme mennesker over hele kloden.

For både pandemier og epidemier gjelder det at antallet at smittede vokser uventet og raskt i en periode, mens det i prinsippet ikke er et bestemt krav om hvor mange personer som blir rammet. 

Når er det en epidemi eller pandemi?

Influensa-utbruddet som vender tilbake hver vinter, er ikke en epidemi eller pandemi, siden sykdommen er forventet. Men ved blant annet svineinfluensa i 2009 ble sykdommen en global epidemi, en pandemi, da den utviklet og spredte seg raskere og over et større område enn forventet.

Er en sykdom utbredt og årsaken til mange dødsfall, er den ikke nødvendigvis en pandemi eller epidemi – den må også være smittefarlig.

For eksempel er ikke kreft en pandemi, selv om den er årsaken til mange dødsfall.

Epidemimodeller forutsier sykdom

For å kunne beskrive og forutsi forekomsten av epidemier av smittsomme sykdommer, er det utviklet matematiske modeller. I tillegg til å skape generell forståelse av sykdomsutbruddet, brukes det blant annet til planlegging av vaksinasjonsprogrammer.

SIR-modellen er særlig brukt til å beskrive utviklingen av epidemier. Den bygger på antakelsen om hvor rask en person beveger seg fra en gruppe til en annen. Ved farlig sykdommen er befolkningen delt inn i gruppene mottakelige, infiserte, isolerte og døde.

Når bør man vaksineres?

Epidemimodeller har vist at sykdommer har problemer med å utvikle seg i befolkningsgrupper som tidligere har blitt utsatt for smitte. Dette er fordi det finnes immune individer i befolkningen, slik at det dannes en såkalt gruppeimmunitet. Det er det samme som skjer når en stor andel av en befolkning blir vaksinert.

Epidemi og gruppeimmunitet

Animasjonen viser hvordan gruppeimmunitet fungerer. 

Jo flere som blir vaksinert i en befolkning, desto mindre er risikoen for at en ikke-vaksinert person blir smittet. På den annen side understreker modellene også følsomheten for nye sykdommer, for eksempel ebola eller nye varianter av gamle sykdommer, for eksempel influensastammer. 

Hva kan bli den neste dødelige sykdommen?

Organisasjonen CEPI vil forhindre nye epidemier ved å utvikle vaksiner mot de farligste virusene. CEPI har særlig fokus på tre virus med høy risiko for å mutere til nye varianter som kombinerer smittsomhet og dødelighet.

Epidemi

Det finnes fortsatt ikke noen vaksine mot de tre sykdommene.

© Shutterstock

Lassafeber: Rotter sprer slektning av ebola

  • Lassafeber er i familie med ebola og kan gi kraftige blødninger. Viruset ble observert første gang i Lassa i Nigeria i 1969.
  • Smitte: Rotter er smittebærere, og viruset smitter ved kontakt med dyrenes urin, ekskrementer eller spytt.
  • Symptomer: Feber, magesmerter, oppkast, diaré, vondt i halsen og hoste. I alvorligere tilfeller blødning fra kroppsåpninger.
  • 5000 dør av lassafeber hvert år.

Mers: Midtøsten er rammet av nytt luftveisvirus

  • Mers står for Middle East respiratory syndrome. Det første tilfellet av sykdommen ble registrert i Saudi-Arabia våren 2012.
  • Smitte: Mers stammer trolig fra flaggermus. Smitteveien til mennesker går kanskje via dromedarer.
  • Symptomer: Feber, hoste, pustevansker og diaré. Senere kan den smittede rammes av blodforgiftning og organsvikt.
  • Dødeligheten er på 35 prosent. Kan smitte fra person til person via dråpesmitte, men risikoen er liten.

Nipah-virus: Husdyrene smitter mennesker

  • Nipah-viruset er ekstremt smittsomt og ble første gang observert i Malaysia i 1998. Pasientene er ofte bønder som smittes av dyrene sine.
  • Smitte: Virusets primære vert er flaggermus, som smitter griser, hester og hunder, som igjen smitter mennesker.
  • Symptomer: Feber, hodepine, svimmelhet og pusteproblemer. I flere tilfeller ender den smittede i koma.
  • Opp mot 75 prosent av alle smittede dør, og direkte smitte mellom mennesker kan ikke utelukkes.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: