Artificial coma

Hva er kunstig koma?

Man hører nå og da at legene kan legge en pasient i kunstig koma. Hvordan gjøres egentlig det? Og hvordan kan det hjelpe pasienten?

30. november 2017

Kunstig koma er en ekstrem form for totalbedøvelse der legene i det store og hele setter hjernen ut av funksjon, slik at pasienten verken kan gjenvinne bevisstheten eller reagere på påvirkninger.

Under kunstig koma må hjerte-rytmen, blodtrykket og åndedrettet holdes ved like mekanisk eller ved hjelp av medikamenter.

En person kan legges i kunstig koma ved hjelp av bedøvelsesmidler eller ved å kjøle ned kroppstemperaturen til cirka 33 grader. Tilstanden er reversibel, som betyr at legene kan ta pasienten ut av komaen hvis de ønsker å innstille behandlingen.

Kunstig koma er altså en ytterst kontrollert prosess som gir hjernen ro, og det kan i mange tilfeller være nyttig.

Slik kroppens øvrige deler trenger hvile for å komme seg etter en skade, må hjernen også ha ro for å kunne utbedre skader.

De kan eksempelvis ha oppstått etter manglende oksygentilførsel i forbindelse med en drukningsulykke eller en blodpropp, samt trykk i hjernen som følge av et voldsomt slag mot hodet.

De kan også være forårsaket av en kjemisk ubalanse i hjernens nerveceller etter overdoser av narkotika.

Koma gir ro til å komme seg

Ofte vil man havne i koma helt av seg selv etter alvorlige ulykker fordi hjernen får så store skader at den ikke lenger kan fungere normalt.

I mange tilfeller er det faktisk til pasientens beste at hjernen forblir komatøs og dermed får fred til å komme seg etter skadene.

Hvis pasienten våkner for tidlig, må hjernen nemlig bruke mye energi og ressurser på å forholde seg til for eksempel sanseinntrykk, bevisste tanker og muskelbevegelser. Det kan forlenge helbredelsesprosessen og noen ganger helt forhindre at hjernen kommer seg permanent etter skadene.

KOM HELT INN I KROPPEN med et abonnement på Illustrert Vitenskap

Hvis legene konkluderer med at det er det beste for en besvimt pasient å holde hjernen helt i ro, kan de altså velge å avverge oppvåkning ved å legge pasienten i kunstig koma.

Senere, når situasjonen synes å være under kontroll – kanskje etter dager, uker eller måneder – kan behandlingen som førte til den kunstige komaen, avsluttes igjen.

Man har imidlertid ingen garanti for at pasienten på det tidspunktet vil gjenvinne bevisstheten.

Hvis hjerneskadene har vært spesielt alvorlige, kan en naturlig komatøs tilstand fremdeles holde hjernen lammet.

Brain scans

Kulde gir hjernen ro

Pasienter kan legges i kunstig koma ved hjelp av nedkjøling. Da får hjernen roen den må ha for å bli frisk etter en skade.

1. Pasienten blir bedøvet for å avverge skjelv av kulde under nedkjølingen. Samtidig sørger en respirator for å opprettholde pustefunksjonen.

2. Et saltvannsdrypp som holder bare fire grader, kjøler ned pasienten innenfra. Vanligvis får man to liter væske i løpet av 30 minutter.

3. To kuldetepper med en temperatur på fire grader kjøler ned kroppen utvendig sammen med isposer som legges på de mest utsatte stedene.

4. Kroppstemperaturen måles kontinuerlig med en sonde i blæren, hovedpulsåren eller spiserøret. Når kroppstemperaturen har nådd 33–34 grader, fjerner man isposene og stiller kuldeteppet på 33 grader. Under nedkjølingen blir pasientens viktige livsfunksjoner konstant målt og overvåket.

5. For å oppheve komaen varmes pasienten langsomt opp igjen ved å øke temperaturen i kuldeteppet med 0,3 grader per time over ti timer. Bedøvelsen fjernes når kroppstemperaturen kommer over 35 grader, og når kroppen har fått en temperatur på 36 grader, blir kuldeteppet tatt bort.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: