Elektrisk ål skal drive implantater

Kunstige celler inspirert av den elektriske ålen kan kanskje drive medisinske apparater i fremtiden

1. september 2009

teknikk En elektrisk ål som føler seg truet eller er på jakt, kan frembringe et elektrisk støt på cirka 600 volt. Ålens elproduserende celler har nå inspirert utviklingen av kunstige celler som kanskje kan brukes i medisinske apparater eller implantater. Kjemiingeniører ved Yale University i USA har allerede utviklet en matematisk modell av en kunstig celle som er beregnet til å være opptil 40 prosent kraftigere enn de naturlige elektriske cellene. Inne i ålecellene begynner det elektriske støtet med at det sendes et signal fra en synapse, som får bestemte proteinpumper i cellemembranene til å åpne seg. Det får natrium- og kaliumioner til å strømme ut av cellene, og dermed bygges det opp en spenningsforskjell. Proteinpumpene åpner seg raskere, og da frigis det en elektrisk utladning. Det er utladningen av alle elektro-cyttene på en gang som kjennes som et elektrisk støt. Komponentene til de kunstige cellene finnes allerede, i likhet med tilgjengelige kunstige cellemembraner, og som proteinpumper kan man bruke kunstige proteiner eller silisiumoksid-nanoporer. Ved å legge sammen flere lag av kunstige celler og knytte dem sammen parallelt eller i serie, tror man det blir mulig å skape et kraftig kunstig støt. Støtet vil deretter kunne brukes til å drive implantater, måleenheter eller små maskiner som kan føre medisiner rundt til konkrete steder i kroppen.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: