Stress effect on human

Genterapi tar stress ved roten

Kronisk stress kan være livstruende, og dagens medisin kan bare behandle symptomene på stress. Men en amerikansk nevrolog har nå identifisert et gen som bryter ned flere stresshormoner. Det kan være første skritt på vei mot en effektiv stressmedisin.

Da den amerikanske biologen og nevrologen Robert Sapolsky i begynnelsen av 1980-årene fulgte en flokk bavianer på savannen i Kenya, gjorde han en interessant oppdagelse. Bavianer har et strengt hierarki, og hannene nederst på den sosiale rangstigen så slitnere ut. De var tynnere, hadde pjuskete pels og var mer urolige. Det mentale presset de opplevde, påvirket bavianene rent fysisk – de betalte med dårlig helse.

I dag har Robert Sapolsky lagt savannen bak seg og forsker i stedet i stress hos mennesker, men i virkelig-heten skiller vi oss ikke vesentlig fra våre pelskledde artsfeller på dette punktet. Kronisk stress er nemlig ikke bare psykisk ubehagelig, det er også en livsfarlig tilstand som splitter kroppen og avkorter livet.

”I den vestlige verden dør vi ikke lenger av slike sykdommer som tok livet av våre forfedre i millioner av år – infeksjoner og konsekvenser av dårlig kosthold og hygiene. I stedet lever vi lenge nok til å dø av sykdommer som langsomt akkumulerer skader som hjerteproblemer, kreft og diabetes, og de fleste av disse sykdommene kan forårsakes eller forverres av stress,” sier hun.

Kroppen er som et urverk som ikke er blitt oppdatert på mange tusen år. Våre stressmekanismer er nøyaktig de samme i dag som den gangen vi levde på savannen. Kroppen har et ”kjemp eller flykt-instinkt”, og når hjernen oppdager fare, sender den ut via binyrene stresshormoner, f.eks. adrenalin og glukokortikoider, som setter kroppen i alarmberedskap: Hjertet banker fortere, blodtrykket stiger, sansene skjerpes, og vi tenker klarere. Langsiktige byggeprosjekter i kroppen, fordøyelse, immunforsvar og reproduksjon settes derimot på vent.

Overlevelseskamp tar livet av oss

Alle disse mekanismene skjer i påvente av en form for handling – enten kjemper vi, eller så stikker vi av. Men stressfaktorene vi står overfor i dag, er ikke like konkrete som våre forfedres, og i stedet for å reagere som kroppen hadde planlagt, undertrykker vi instinktet. Men stresshormonene blir værende i kroppen uten noe annet å ta seg til enn å virke kontinuerlig utslitende på helsen.

”Alle stressmekanismene er gode på kort sikt, men fordi vi er så psykologisk sofistikerte, skaper vi psykisk stress, og hjernen er overbevist om at det er like virkelig som hvis du rømte fra et rovdyr,” sier Robert Sapolsky.

Lang tids stress med katastrofale følger

Plutselig blir de samme mekanismene som skulle sikre oss overlevelse, til en langsom død. For hvis vi lar prosessene gå og gå i tre år i stedet for i tre minutter, har det katastrofale følger. Det høye blodtrykket øker faren for hjerneblødninger og hjerteattak. Det er ikke noe problem å stoppe kroppens byggeprosjekter i én time, men over lengre tid betyr det at immunforsvaret svekkes, veksten hemmes og fertiliteten reduseres. De samme hormonene som skal skjerpe sansene og hjernen, belaster nå nervesystemet, tar livet av nerveceller og øker risikoen for både depresjon og alzheimer.

I stedet for å behandle stressets bivirkninger med for eksempel beroligende medisiner er det derfor mye mer effektivt å stanse selve stresshormonene. Det har legene ingen muligheter til i dag, men ved Stanford University i California arbeider Robert Sapolsky sammen med en gruppe kolleger med å sette sammen en genterapi som kan stoppe stress-hormonenes giftige virkning.

Først identifiserte Sapolsky en rekke gener som får kroppen til å produsere flere anti-oksidanter og sender ut et enzym som bryter ned glukokortikoidstresshormoner. Men det er ikke noen selvfølge å få genene inn i hjernen. De må nemlig forbi blod-hjernebarrieren – et spesialisert nett av blodkar som skal hindre blant annet bakterier i å trenge inn i hjernen.

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: