superhero in blue shirt

Genetiske superhelter

Blant oss lever det mennesker som bærer arvelige sykdommer uten å oppleve et eneste symptom. Nå vil forskere oppspore de genetiske heltene og avsløre trikset. Håpet er at deres supergener kan hjelpe oss på sporet av kurer mot bl.a. parkinson og kreft

10. mai 2016 av Rasmus Kragh Jakobsen & Julie Hjerl Hansen

En 45 år gammel mann burde egentlig vært død for lengst. Han er født med en genfeil som gir nervelidelsen Louis-Bar-syndrom. Andre med samme genfeil mister allerede i toårsalderen evnen til å koordinere øyebevegelsene, senere ryker muligheten til å styre musklene i bena, og allerede i tenårene er det nødvendig med rullestol. Tidlig død før voksenalderen er vanlig. Likevel lever den 45 år gamle mannen i beste velgående – uten et eneste symptom på sykdommen.

Mannen ble oppdaget ved en tilfeldighet av Eric Schadt, som er professor i genanalyser ved Mount Sinai School of Medicine i New York, USA. 45-åringen er et eksempel på det Schadt kaller en genetisk helt fordi mannens kropp er i stand til å kompensere for en arvelig genfeil slik at han unngår den vonde skjebnen som ellers lå i arvematerialet hans. Sammen med den amerikanske biologen og genforskeren Stephen Friend har Schadt inn-ledet en storstilt jakt på andre genetiske helter som på samme måte kan kompensere for medfødte feil i genene. Forskerne har iverksatt et stort forskningsprosjekt kalt ”The Resilience Project”, der de planlegger å kartlegge genene fra en million frivillige deltagere. Akkurat nå er Schadt og Friend i ferd med å samle DNA ved hjelp av spyttprøver. Når genheltene er funnet, håper forskerne å avkode hvordan de unngår å bli syke, og på den måten finne nye behandlings-former mot blant annet kreft, alzheimer og Parkinsons sykdom.

Genhelter finnes med sikkerhet De aller fleste arvelige sykdommer skyldes at en genetisk kode i arvematerialet har mutert slik at cellene ikke fungerer som de skal. De fleste medisiner er imidlertid ikke utviklet til å reparere og gjendanne, men tvert om til å ødelegge For eksempel virus, bakterier og kreftceller. Hos forsøksdyr som fluer og mus har forskere observert at genfeil kan oppheve hverandre. Schadt og Friend antar at genheltenes superevner på samme måte skyldes at de er utstyrt med spesielle genmutasjoner som kompenserer for genfeil som fører til arvelig sykdom. To genfeil lyder verre enn én, men det kan også være snakk om hell i uhell. I stedet for å teste medisin på pasienter som allerede er syke, vil Friend og Schadt gå motsatt vei og lete etter personer som er i stand til å kompensere for sin medfødte genfeil, i håp om å utvikle medisin som på samme måte kan sette genfeil ut av spill. Schadt og Friend vet allerede at rundt én av 25 000–50 000 deltagere vil være genetiske helter. I en innledende undersøkelse har de gjennomgått over 500 000 anonymiserte personers arvemateriale i databasene hos private genanalyseselskaper. Der fant forskere over ti genetiske helter som blant annet kunne kompensere for den arvelige sykdommen cystisk fibrose som angriper luftveiene, og som de fleste pasienter dør av i løpet av første leveår hvis den ikke blir behandlet. Selv om Schadt og Friend vet at genheltene finnes, blir de hindret av samtykkeerklæringer i å oppsøke dem. Forskerne må derfor inntil videre være fornøyde med å vite at de kan forvente å finne cirka 20–40 genhelter blant de én million deltagerne i prosjektet. Når genheltene er opp-sporet, vil forskerne kartlegge deres fullstendige arvemateriale for å lokalisere ”helte”-mutasjonen. Prosessen er imidlertid verken enkel eller rask.

Omskriver genkoden Schadt og Friends store utfordring er at vi alle er utstyrt med tusenvis av genfeil, noe som gjør det vanskelig å finne frem til den riktige mutasjonen. De siste årene har forskerne heldigvis utviklet smarte triks til å innsnevre feltet. Normalt ville Schadt og Friend sammenligne arvematerialet fra flere genetiske helter og se hvilke genfeil de hadde felles. Men fordi det er så få genetiske helter, vil forskerne sannsynligvis ikke finne to å sammenligne for hver sykdom. I stedet bruker de en nyutviklet metode kalt biologisk nettverksfiltrering. Teknikken drar nytte av at alle gener samarbeider i et stort komplekst nettverk inne i cellene. Litt i likhet med venner i sosiale nettverk er gener nær knyttet til de nærmeste ”vennene”, men har samtidig kontakt til venners venner. ”Helte”-mutasjonen skjuler seg derfor med størst sannsynlighet blant gener som arbeider tettest sammen med sykdomsgenet. Neste skritt blir å bevise at forskerne har tak i det riktige ”heltegenet”. Der vil Schadt og Friend bruke en annen og helt ny metode som er en form for genetisk redigering som gjør det mulig å slette eller tilføye bokstaver i den genetiske koden – litt som en forfatter retter på teksten i et manuskript. På den måten kan forskerne teste hver enkelt genfeil og se om mutasjonen kan kompensere for den arvelige sykdommen.

Kan føre til kreftkur I første omgang konsentrerer forskerne seg om arvelige sykdommer som er enkle fordi de skyldes mutasjoner i bare ett eller to gener, blant annet Louis-Bar-syndrom, epilepsi, medfødt døvhet og medfødt muskelsvinn. På lengre sikt håper Stephen Friend at prosjektet kan gå et skritt videre til langt mer alminnelige sykdommer som kreft, alzheimer, Parkinsons sykdom og schizofreni. Når forskerne først har identifisert de avgjørende genfeilene, vil det ikke være langt igjen til en kur, for da vet forskerne nøyaktig hvilket gen de skal ramme. Forskerne vet dessuten at bivirkningene sann-synligvis vil være små fordi de genetiske heltene lever et sunt og normalt liv.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: