Forskningsprosjekt avslører havets hemmeligheter

Census of Marine Life er et av verdenshistoriens største forsk­ningsprosjekter. I hele ti år har over 2700 zoologer, mikrobiologer, oseanografer og andre forskere brukt båt, dykket og fløyet til og fra i alt 540 forskjellige ekspedisjoner.

De har tatt vannprøver, samlet inn dyr, analysert satellittbilder, satt opp lytteposter og målt så godt som alt som måles kan i det store, ukjente blå havet. Og de fant liv uansett hvor de så. Selv i oksygenfritt vann nær kokepunktet fant de liv. Der metan og en glovarm grøt av hydrogen og hydrogensulfid fosset opp av havbunnen, fant de liv.

Resultatet er det største totale bildet av livet i havet som noensinne er blitt til.

Havet produserer halvparten av Jordens oksygen, regulerer klimaet og gir oss en stor del av maten vi spiser. Likevel er store deler av verdens hav ukjente. Ved årtusenskiftet la derfor 670 forsk­ningsinstitusjoner ut på en ti år lang ferd mot svaret på det enkle spørsmålet: Hva lever i havet?

Selv etter ti års intens forskning mangler biologene et nøyaktig svar. Censusprosjektet har brakt antallet beskrevne havarter opp i cirka 250 000, men biologene mener at det kanskje finnes hele 2,2 millioner arter i havet.

For å holde styr på alt sammen har de opprettet databasen OBIS der alle forskere kan finne opplysninger om havets organismer. I tiden fremover blir OBIS en uvurderlig kilde til kunnskap om livet i havet. Da prosjektet ble offisielt avsluttet, omfattet databasen over 30 millioner registreringer av 120 000 ulike arter – men tallet øker stadig fordi OBIS lever videre, og prosjektet legger til fem millioner registreringer på ett år.

Censusprosjektet viste at menneskets innvirkning på havet startet tidligere og har vært mer utpreget enn flere trodde. Samtidig sørget prosjektet for å sprenge grensene for hvor liv kan forekomme. I havet har det ekstreme vist seg å være normalt.

På 1000 meters dyp fant man syv meter lange blekkspruter med enorme finner, i Karibhavet dukket det opp en musling man trodde var utdødd for 100 millioner år siden, og ved en svolvelkilde utenfor Påskeøya fant biologene en hvit pelsdekket krabbe som fikk kallenavnet yetikrabben.

Den vanligste livsformen er likevel bakterier. Bakteriene utgjør 90 prosent av livet i havet, og la man dem på rad etter hverandre, ville raden blitt over ti millioner lysår bred – hundre ganger bredere enn Melkeveien.

Utenfor Chile fant forskerne en levende bakteriekoloni så stor som Hellas. Bakteriene lever av hydrogensulfid, og fors­kerne tror kolonien veier 14 millioner tonn i alt.