vulkan

  • Side 1 av 2Neste
  • Hvorfor døde dinosaurene ut?

    IV nr. 2/2010 s. 62-67.

    For 65 millioner år siden ble dinosaurene plutselig borte fra verden etter å ha dominert dyrelivet i nesten 200 millioner år. Men de var ikke de eneste som led denne skjebnen. Sammen med dem forsvant cirka 75 prosent av alle Jordens dyrearter. I dag vet vi at Jorden ble truffet av en enorm meteor for 65 millioner
    år siden. Men var dette nedslaget hovedårsaken til masseutryddelsen? Eller
    hadde enorm vulkansk aktivitet i våre dagers India avgjørende betydning?
    Forsvant dinosaurene virkelig så brått som vi tror? Forskerne har
    debattert spørsmålene i årevis, og de er fortsatt ikke enige.

  • Stille før stormen

    IV nr. 4/2008 s. 70-77.

    Vulkanen Vesuv ligger ganske nær storbyen Napoli i Italia, og ting tyder på at risikoen for et voldsomt utbrudd nå vokser for hvert år.
    Hvis utbruddet kommer, kan konsekvensene bli fatale. Vesuv er imidlertid ikke den eneste vulkanen som i fremtiden kan vise tenner i Europa. Også på Island, i Hellas og på Kanariøyene finnes det vulkaner som før har forvoldt ufattelige skader.Og før eller senere gjør de det igjen.

  • En glemt verden

    IV nr. 16/2004 s. 52-61.

    Giftige gasser, stinkende
    gjørmehull, elver av glovarm lava og kvelende askeskyer. Det lyder som en beskrivelse av helvete på jord. Men den sørlige delen av den russiske halvøya Kamtsjatka er et paradis for geologer.
    Der er det nemlig et unikt landskap som er i konstant forandring på grunn av de vulkanske kreftene som hersker få meter under overflaten. Inntil nylig var området forbeholdt militæret.
    Men i dag setter flere ekspedisjoner kursen mot vulkanenes verden.
    Forskere, fotografer og eventyrere
    er nå i ferd med å utforske det
    mennesketomme ildlandet, der Jordens overflate blir gjenfødt igjen og igjen.

  • Kledd for katastrofe

    IV nr. 11/2004 s. 40-47.

    Jordskjelv, vulkanutbrudd og tyfoner herjer hvert år Japan, der selv små barn må være kledd for katastrofe

  • Fjellkjeder i dyphavet yrer av liv

    IV nr. 12/2001 s. 76-79.

    24 sluknede vulkaner på bunnen av dyphavet har vist seg å skjule en
    biologisk sensasjon: Hundrevis av ukjente dyr og planter. Hvis det er
    en liknende artsrikdom i de øvrige vulkanfjellene i havdypet, har forskerne et utrolig skattkammer
    av nytt liv i vente.

  • Ett sekund før døden

    IV nr. 12/2000 s. 26-33.

    Året er 79 e.Kr. Det er rett etter
    midnatt. Vulkanen Vesuv har rast over Pompeii og Herculaneum i et halvt døgn. Innbyggerne håper på et mirakel, men døden puster dem allerede i
    nakken. Nye funn tegner et lys levende bilde av den skjebnesvangre natten.

  • Livet reiser seg av asken

    IV nr. 14/2000 s. 40-45.

    For 20 år siden ble et gigantisk område lagt øde av vulkanen Mount St. Helens. Forskerne
    snakket om en økologisk katastrofe, men naturen ga dem i stedet en leksjon i livets ukuelige kraft. I dag er planter og dyr for lengst vendt tilbake, og lærebøkene er blitt skrevet om.

  • Ørkenens onde øye

    IV nr. 6/2003 s. 38-43.

    I toppen av en vulkan i ørkenen i Etiopia syder og bobler en kjempemessig lavasjø dag og natt. Her har modige geologer en
    fantastisk mulighet til å se direkte ned i Jordens glohete indre. Men arbeidet er livsfarlig. Et enkelt
    feiltrinn kan koste dem livet.

  • Solsystemet koker

    IV nr. 4/2009 s. 24-31.

    Det vrimler av vulkaner i solsystemet. Det syder og bobler i hver fjerne avkrok, og et eksplosivt fyrverkeri forteller om vulkansk aktivitet under alle tenkelige temperaturer fra den bunnfrosne kryovulkanismen på ismånen Triton til elver av glovarm lava, lengre enn Nilen, på Venus. Nylig sikret Cassini-sonden seg fotoopptak av hissige isgeysirer på den lille Saturn-månen Enceladus.

  • Katastrofe truer Kanariøyene

    IV nr. 16/2000 s. 82-85.

    Tusenvis av druknede mennesker kan bli konsekvensen når enorme flodbølger skyller inn over Tenerifes naboøyer i ferieparadiset utenfor kysten av Afrika. Forskerne tror nemlig at gigantiske jordras på vulkanøya Tenerife om ikke lenge vil styrte i havet.

  • Etna truer Sicilia

    IV nr. 11/2003 s. 68-73.

    Vulkanen Etna er lenge blitt betraktet som ganske fredelig. Men nå viser ny forskning at Etna er på vei inn i en svært farlig fase. Forskerne frykter et voldsomt utbrudd som kan true flere landsbyer i løpet av de neste 10–20 årene. I verste fall kan vulkanen kanskje en dag styrte sammen i en enorm katastrofe som vil koste tusenvis av mennesker livet.

  • Pilegrimsferd til vulkanens ånd

    IV nr. 2/2003 s. 42-47.

    En gang i året valfarter et lite fjellfolk til toppen av en 2300 meter høy aktiv vulkan på øya Java i Indonesia. Stående på den bratte kraterkanten forsyner pilegrimene fjellets ånd med offergaver. På den måten sikrer de seg at den rykende vulkanen forblir vennligsinnet i året som kommer.

  • Jordens 4 tikkende bomber

    IV nr. 15/2005 s. 34-41.

    Før eller siden vil en supervulkan eksplodere i et utbrudd som kan legge kontinenter øde og fylle atmosfæren med aske. To britiske
    vulkanologer har forsøkt å beregne hvor og når det vil skje.

  • Evig utbrudd

    IV nr. 6/2000 s. 58-65.

    Ingen andre steder enn på Hawaii får vi lov til å komme så nær et av de mest fryktede naturfenomenene på jorden – vulkanutbrudd. Hawaiis enestående vulkaner er rolige,
    nesten høflige i sine utbrudd, selv om de er i gang 24 timer
    i døgnet. Det har gjort dem til forskernes yndlinger.

  • Nå kan vi se lavastrøm på jupitermåne

    IV nr. 6/2000 s. 16.

    Romsonden Galileo har tatt nærbilder av vulkanutbrudd på Io

  • Verdens kaldeste og mest aktive lava byr på show hele døgnet

    IV nr. 17/2006 s. 64-69.

    Tanzanias eneste aktive vulkan er et paradis for geologer. Takket være en helt spesiell lavatype er Oldoinyo Lengai i konstant bevegelse. Lavaen er bare halvparten så varm som lavaen fra andre vulkaner og renner like lett som olivenolje. Helt på nært hold kan geologene studere
    hvordan den hele tiden skifter ansikt.

  • Fortidens vulkaner

    IV nr. 11/2006 s. 70-75.

    For 55 millioner år siden rev Grønland og Europa seg løs fra hverandre med en slik kraft at det oppsto en kilometerlang sprekk. Magma veltet opp, og i et inferno av røyk og damp spydde vulkanene ut svære mengder aske. Etter omfattende detektivinnsats har det nå lykkes geologene å definere hvilke vulkaner som skapte fire konkrete lag av aske på øya Fur, og det gir et glimt tilbake til den gangen Nord-Atlanteren ble skapt.

  • Rift Valley

    IV nr. 3/2006 s. 42-49.

    Rift Valley er skapt av millioner av kubikkilometer flytende magma som kontinuerlig presser seg opp gjennom jordskorpen. De voldsomme naturkreftene har åpnet en 3000 kilometer lang sprekk gjennom Øst-Afrika og truer med å rive løs Afrikas Horn fra resten av kontinentet. Vulkaner, jordskjelv, boblende lavadammer, etsende saltsjøer og underlige saltformasjoner preger det gåtefulle området.

  • Side 1 av 2Neste

Velkommen til nr. 13/2010

Illvit: Les blant annet om maneter som opptrer som klimavoktere, om løsningen på migrenens mysterium og om en gammel plage som er vendt tilbake.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Forskerne kan forbedre hukommelsen hos mus og mennesker med genmanipulering og piller. Ville du sagt ja til en slik behandling?


2 x Illustrert Vitenskap + valgfri velkomstpakke = kr 39,50

Diverse: Få de første to numrene og velg ut én av tre velkomstpakker for bare kr 39,50.

Hent artikkelserien "... i tall"

Illvit: Visste du at man kan være så heldig å se 20 stjerneskudd i sekundet under en meteorstorm?