25.03.2012.
Hvorfor renner all vesken ut av en pytagoraskopp hvis man fyller for mye i den?
27.05.2011.
Det er nesten umulig å holde balansen hvis man står stille på en sykkel, mens det er lett i fart.
24.05.2011.
Når en katt drikker, skjer det så fort at det menneskelige øyet ikke kan følge med.
13.05.2011.
Lyse netter, sterkere tidevannskrefter og jordskjelv ville vært noen av konsekvensene hvis Månen var nærmere Jorden.
07.04.2011.
Kunstig tyngdekraft er nødvendig for å skåne astronautenes helse. Den kan skapes på flere måter.
02.02.2011.
Alle planeter er runde, og var de ikke det, hadde det ikke vært planeter.
25.02.2010.
Neste år sender ESA opp testsatellitten LISA Pathfinder. Utsettingen er en generalprøve på en ny og avansert teknikk.
IV nr. 5/2011 s. 66-73.
Hvordan føles det å doble kroppsvekten på brøkdelen
av et sekund? Og hva kommer til å skje når tyngdekraften forsvinner rett etterpå?
Illustrert Vitenskaps reporter dro på besøk
til Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA for å finne svar på spørsmålene.
Og dem fikk hun virkelig føle på kroppen.
IV nr. 10/2010 s. 18-25.
Dimensjoner er noe mye mer enn lengde, bredde og høyde. Etter Einstein gikk det fullstendig inflasjon i universets
proporsjoner, og i dag hevder fysikerne at vi lever i en
nidimensjonal verden. Bare på den måten kan de bygge
inn alle kjente naturkrefter i én sammenhengende teori.
IV nr. 4/2010 s. 68-71.
Neste år sender ESA opp testsatellitten LISA Pathfinder. Utsettingen er en generalprøve på en ny
og avansert teknikk, og blir det vellykket, vil ESA og NASA om noen år sende opp hele tre satellitter som for første gang skal måle gravitasjonsbølgene som sendes ut av svarte hull og dobbeltstjerner.
IV nr. 5/2000 s. 11.
Gravitasjonskraften avtar jo med avstanden, så hvor opphører solens gravitasjonskraft?
IV nr. 7/2003 s. 42-45.
Gravitasjonen virker ikke momentant, men brer seg med samme fart som lyset. Dette
er resultatet av nye målinger som er utført av to amerikanske
forskere. Ikke alle er enige i konklusjonene.
IV nr. 13/2001 s. 66-67.
For første gang i historien har astronomene greid å få se detaljer på en stjerne selv om den befinner seg hele 25 000 lysår unna. Detaljene gir dypere viten om stjernens atmosfære og setter rådende stjernemodeller på prøve.
IV nr. 1/2006 s. 52-56.
Lyspartikler kan være flere steder på en gang. Atomer også. Ja, selv molekyler kan det. Men store ting som mennesker kan ikke det. Verken Bohr eller Einstein hadde noen ordentlig forklaring. Men den britiske matematikeren sir Roger Penrose tror nå han har funnet den.
IV nr. 1/2000 s. 62-67.
Han var ærekjær, sta og kverulantisk. Og han anses for
å være verdenshistoriens største vitenskapsmann. Med en håndfull enkle teorier forklarte Isaac Newton for en måpende verden hvilke krefter som styrer så vel et eples fall som månens kretsløp rundt jorden.
IV nr. 9/2009 s. 30-35.
Den sørger for at vi har bena trygt plantet på bakken. Den holder fast på Månen og har æren for at galaksene er stabile. Tyngdekraften styrer verden, men er likevel full av gåter.
IV nr. 14/2005 s. 64-69.
I 100 år har fysikerne ført friske debatter om hvorvidt tid og rom er bygd opp av udelelige enheter. Nå er det kommet en teori på banen, som kanskje kan løse konflikten. Ifølge teorien har både tid og rom en minste byggestein – og snart skal en satellitt teste om teorien holder mål.
IV nr. 16/2000 s. 10.
Hvordan trener astronautene på vektløshet før de blir sendt ut i rommet? Kan man oppheve tyngdekraften her nede på jorden?
IV nr. 16/2001 s. 10.
I science fiction-filmer beveger besetningen seg alltid rundt i romskipet som om det var den samme tyngdekraften om bord som her på jorden. Er det, eller vil det en dag bli mulig, å skape kunstig tyngdekraft om bord i et romskip?
IV nr. 15/2006 s. 54-59.
Om 50 år er de første astronautene kanskje på vei til det ytre solsystemet. Men hva vil ferden kreve? Det har NASA vurdert, og konklusjonen er at vi kan dra av gårde når vi kan bygge atomraketter, legge mennesker i dvale, skape kunstig tyngdekraft og strålevern.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.