tid

Se videoen: Hva er tid?

27.06.2011.

Se og hør professor Russell Stannard ved The Open University gi en lynforelesning om begrepet tid.

Les mer
Universets skjulte dimensjoner

IV nr. 10/2010 s. 18-25.

Dimensjoner er noe mye mer enn lengde, bredde og høyde. Etter Einstein gikk det fullstendig inflasjon i universets
proporsjoner, og i dag hevder fysikerne at vi lever i en
nidimensjonal verden. Bare på den måten kan de bygge
inn alle kjente naturkrefter i én sammenhengende teori.

Les mer
Hva fantes før big bang?

IV nr. 6/2000 s. 9.

Hvis hele universet ble skapt på et øyeblikk ved big bang, hva fantes det da før big bang?

Les mer
Universet fødes igjen ... og igjen og igjen

IV nr. 10/2009 s. 54-55.

Kanskje var likevel ikke big bang alle tings begynnelse. Nye undersøkelser av stråling fra universets tidligste periode tyder på at det har eksistert et annet univers før dette, og at egenskaper derfra kanskje overlevde og bidro til å skape vår verden og eksistens.

Les mer
Universet kl. 00.00

IV nr. 12/2004 s. 28-31.

Hva var det før tidens begynnelse? Tanken kan drive de fleste i armene på fysikere og teologer, men de svarer bare med nye gåter. Kanskje er det spørsmålet som er feil.

Les mer
Fra orden til kaos

IV nr. 12/2004 s. 56-63.

Tid er i virkeligheten bare bevegelse fra orden til kaos. Det er derfor skårene fra kaffekoppen ikke plutselig samler seg til en kopp igjen. Bevegelsen kan bare gå én vei, og dermed er tidens retning definert.

Les mer
Oppskriften på en tidsmaskin

IV nr. 12/2004 s. 82-88.

Moderne fysiske teorier gir oss oppskriften på en tidsmaskin

Les mer
Hvilken tidsmåler er mest nøyaktig?

IV nr. 14/2000 s. 9.

Hvordan definerer vi hvor langt et sekund er?

Les mer
Den usynlige tidsforskjellen

IV nr. 12/2004 s. 72-75.

Verden er delt inn i tidssoner. Men det eksisterer også skjulte tidsforskjeller. I Vesten halser vi av sted, mens man andre steder lever i nuet og priser langsomheten. Det kan føre til konflikter når de to verdenene møtes.

Les mer
Vitenskapens beste idé

IV nr. 2/2005 s. 64-71.

Tid og rom endrer seg aldri, og planetene flytter seg etter etablerte mønstre.
For 100 år siden var det dette synet som rådet over hele den vitenskapelige verden da en totalt ukjent 26-åring satte alt på hodet. Fysikken ble aldri som før.

Les mer
Kan det bli mulig å reise i tiden?

IV nr. 9/2001 s. 5.

Er tidsreiser teoretisk umulig, eller er det bare et spørsmål om å utvikle teknologien til det?

Les mer
Jakten på et øyeblikk

IV nr. 12/2004 s. 38-41.

Normalt betrakter vi et sekund som flyktig – det varer et hjerteslag, og så er det borte. Men i den hektiske nanoverdenen er et sekund en evighet. Forskerne må bruke ultraraske høyenergilasere for å fryse fast de ubegripelig korte tidsrommene.

Les mer
Hva er klokken ved polene?

IV nr. 9/2001 s. 7.

Alle tidssonene på jorden må vel gå sammen ved polene, så hva er klokken egentlig når vi står nøyaktig på den geografiske Nord- eller Sydpolen?

Les mer
Surr i kalenderen

IV nr. 12/2004 s. 88-95.

Så langt tilbake som vi kan følge menneskets historie, har vi forsøkt
å beregne årets gang. Det har betydning for såtid og høstetid,
og for høytider som skal feires til
spesielle tider ut fra Solens, Månens og stjernenes posisjon. Men helt fra de første kalenderne oppsto, har vi hele tiden måttet justere dem slik at de ikke kom i utakt med årstidene.

Les mer
Tiden er elastisk

IV nr. 15/2008 s. 70-72.

Når vi har det morsomt, bare flyr tiden av sted. Når vi kjeder oss, er hvert minutt som et helt år, og hvis vi kommer ut for noe dramatisk, går tiden nesten helt i stå. Nye forsøk med vår tøyelige tidsoppfatning viser at det er hukommelsen som står bak det hele.

Les mer