teleskop
- Side 1 av 2Neste
-
Fremmede verdener
IV nr. 9/2011 s. 38-43.
Universet er fullt av planeter. Mange av dem er på størrelse med Jorden, og på en hel del kan det eksistere levende vesener. Jakten på exoplaneter har akselerert med romteleskopet Kepler, og nå
er det ikke lenger tvil om at det finnes planeter som vår der ute. -
Verdens største teleskop skal bygges i Chile
07.09.2010.
Teleskopet E-ELT skal studere universets fjerneste stjerner og planeter.
-
Hubbles avløser
IV nr. 2/2011 s. 36-41.
Hubble-teleskopet er inne i forestillingens siste akt, men James Webb-teleskopet venter i kulissene.
I 2015 skal teleskopet sendes 1,5 millioner kilometer ut i rommet, så langt bort at eventuelle feil ikke kan rettes når oppskytingen er et faktum. Derfor tester man nå alle funksjoner i aller minste detalj. -
Universets særinger
IV nr. 1/2006 s. 42-47.
Kattøyet, Planeten med de tre soler og Den mørke galaksen er bare noen av fenomenene som i flere år utfordret astronomene. De forbedrede teleskopene har gitt astronomien en gullalder, og nå skal de spesielle strukturene avlures sine hemmeligheter.
-
Isterning skal fange partikler fra big bang
IV nr. 1/2005 s. 74-77.
Ved Sydpolen bygger en forskergruppe verdens største vitenskapelige måleinstrument – nøytrinoteleskopet IceCube. Når isterningen står ferdig, skal den observere kosmiske nøytrinoer som i milliarder av år har vært underveis fra universets fjerneste avkroker.
Melkeveiens svarte hull lyser
IV nr. 3/2001 s. 64-65.
Inne i galaksens sentrum bak tette skyer av gass og støv har ufattelig
mye masse klumpet seg sammen til et svart hull som er hele 2,6 millioner ganger så tungt som solen. Dette fremgår av helt nye bilder av sentret.-
Tre snarveier til stjernene
IV nr. 5/2006 s. 48-55.
Astronomien er på god vei mot en ny revolusjon. Om få år disponerer astronomene superteleskoper som ligger lysår foran instrumentene som er i bruk i dag. Den ekstreme utviklingen skyldes tre nye teknologier:
-
En iskald superkikkert
IV nr. 5/2004 s. 42-55.
Med sine infrarøde øyne gir Spitzer – det siste av de fire store romteleskopene – mulighet til å utforske helt nye sider av universet. Teleskopets instrumenter, som er nedkjølt til noen grader over det absolutte nullpunktet, skal blant annet studere det
svarte hullet i Melkeveiens sentrum og finne ut mer om planeter i andre solsystemer. Full utsikt til universet
IV nr. 5/2001 s. 48-55.
Det siste av de fire like
kjempespeilene på Europas store
VLT-teleskop i Chile er nå endelig klar til bruk. Snart vil VLT overgå selv det fantastiske Hubble-teleskopet i bildekvalitet.-
Universet er fylt med oseaner av liv
IV nr. 6/2005 s. 46-49.
Melkeveien er full av store planeter dekket av enorme hav og uten noen form for fastland. Selv om vannplanetene herjes av sykloner som aldri dør ut, trives sannsynligvis livet under overflaten.
Det konkluderer en rekke ledende astronomer med etter hvert som de finner flere og flere planeter. -
Det usynlig univers
IV nr. 7/2009 s. 54-61.
Et gigantisk radioteleskop skal se hvordan jordlignende planeter blir til, lytte etter
intelligent liv, lete etter gravitasjonsbølger og kartlegge universets utvikling bakover
til dannelsen av de første dverggalaksene. -
På bølgelengde med big bang
IV nr. 9/2006 s. 48-49.
Hittil har ikke verdens teleskoper klart å fange opp de høyfrekvente terahertzbølgene. Astronomene har derfor lenge hatt en blind sektor i utsikten til verdensrommet, men i Chile gir et nytt teleskop forskerne fri utsikt til restene av universets skapelsesprosess.
Stjerne sladrer om universets alder
IV nr. 9/2001 s. 48-49.
Universet vil nødig avsløre sin alder. Hittil har de fleste kosmologene kommet med forslag på cirka 10 milliarder år. Men nå har et europeisk forskerteam for første gang målt innholdet av uran-238 i en stjerne. Den er 12,5 milliarder år, og da må universet nødvendigvis være enda eldre.
-
Fra brilleglass til romteleskop
IV nr. 10/2008 s. 38-45.
1608 En dag lekte to barn med noen brilleglass hos optikeren Hans Lippershey i Nederland. Da de holdt to glass bak hverandre foran det ene øyet, oppdaget de at værhanen de kikket på, plutselig så mye større ut. Kanskje er dette bare en god historie, men uansett fikk Lippershey ideen med å plassere to linser i et rør, og kunne i 1608 stolt presentere sin oppfinnelse, kikkerten. Optikeren ante neppe at dette skulle bli starten på en vitenskapelig revolusjon. Men i 400 år har hans idé ført til andre oppdagelser og gitt oss et fantastisk innblikk i universets største gåter.
-
Polarnatt gir perfekt utsyn
IV nr. 12/2007 s. 64-69.
I Antarktis er nettene mørke og lange, været klart og luftfuktigheten lav. Det er ideelle betingelser for astronomi. Derfor foreligger det nå planer om å bygge store teleskoper midt i isødet. Astronomene regner med å finne flere planeter i bane rundt fjerne stjerner når de nye teleskopene står klare.
- Side 1 av 2Neste
Nytt våpen mot virus
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Få et gratis prøvenummer
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Gallup
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Mangler du en gave til fødselsdagen?
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.
