sykdom

Side 1 av 2Neste
Hvorfor føler vi feberen på pannen?

06.04.2011.

Pannen er det første vi kjenner på når vi har mistanke om feber. Hvorfor det?

Les mer
Tjenende ånder

IV nr. 1/2001 s. 50-59.

Når gudene i Nepal har valgt seg ut et sendebud,
er det ingen vei utenom. De utvalgte må stå til
rådighet for åndene og folket hele døgnet. Lønnen for det livsviktige arbeidet er – kanskje – en pose ris.

Les mer
Dyrene helbreder seg selv

IV nr. 7/2004 s. 60-65.

Ormekurer, myggmidler, antibiotika,
hormoner, vitaminer og kosttilskudd er bare noen av de midlene dyr har i medisinskapet. Dyrene vet nemlig godt når de er syke – og de er ofte i stand til å kurere seg selv.

Les mer
Trusselen fra bakteriene

IV nr. 3/2002 s. 38-43.

I USA har brev med
miltbrannbakterier spredt panikk. Men miltbrann er ikke det eneste
biologiske våpenet som
terrorgrupper med onde hensikter kan ta i bruk. En lang rekke virus
og bakterier er livsfarlige
hvis de er i gale hender.

Les mer
Klonet gris til kamp mot alzheimer

IV nr. 11/2008 s. 30-35.

Grisen er nest etter apen det dyret som ligner mest på mennesket. Derfor kan transgene griser med humane sykdommer gi helt nye muligheter til å teste legemidler før de prøves ut på mennesker. En gruppe danske forskere er de første i verden til å ha utviklet syv genetisk like griser, som har fått satt inn et humant gen for en arvelig variant av Alzheimers sykdom.

Les mer
Legene kartlegger det første av våre 23 kromosomer

IV nr. 5/2000 s. 16-17.

Nå er verden kommet et stort skritt nærmere den genetiske mirakelkuren mot sykdom

Les mer
Forhistorisk virus funnet i grønlandsisen

IV nr. 3/2000 s. 13.

Les mer
Sta særling fant kilden til koleraepidemien

IV nr. 9/2001 s. 69-72.

Medlemmene av det lokale bystyret lytter høflig, men også med stor skepsis til legen John Snow. Med sin hese stemme påstår han at han kan stoppe den store koleraepidemien som herjer London nettopp nå.
Han hevder at de bare skal fjerne
håndtaket på en bestemt vannpumpe på Broad Street ...

Les mer
Lege gjør forsøk med småbarn

IV nr. 10/2000 s. 69-72.

Edward Jenner undret seg over at budeier som hadde hatt kukopper, ble immune mot de dødelige menneskekoppene. Men iakttakelsene måtte etterprøves, så han begynte å pode inn puss fra ferske koppesår på småbarn ...

Les mer
Rike egyptere var sveklinger

IV nr. 14/2000 s. 58-59.

Overklassen i oldtidens Egypt levde et liv i sus og dus. De bodde i gigantiske palasser og ble ofte portrettert som guder. Ny forskning gir oss imidlertid et mindre glamorøst bilde av overklassen i det gamle Egypt. Infeksjonssykdommer og kreft herjet, og uansett rikdom døde egypterne ofte i en alder av bare 20 år.

Les mer
Pasteur oppdager bakterienes verden

IV nr. 15/2000 s. 71-74.

Kjemikeren Louis Pasteur oppdager at det finnes mikroorganismer
overalt i naturen.
Men når han hevder at noen av dem kan fremkalle sykdom, blir han gjort til latter. Hvordan er noe så smått i stand til å drepe et voksent menneske, lyder det hånlig fra de allvitende legene ...

Les mer
Elektroniske neser redder liv

IV nr. 4/2002 s. 46-49.

Nå er datamaskinene blitt utstyrt med luktesans. I fremtiden kan mange tidkrevende laboratorieanalyser bli erstattet av en elektronisk sporhund som
gir svar på stedet – enten det er i sikkerhetskontrollen eller hos legen.

Les mer
Forskerne tapper ny medisin fra havdyrene

IV nr. 1/2002 s. 46-49.

Livet i havet er så spesielt at dyrene har utviklet helt enestående stoffer til å kommunisere og forsvare seg med.
Stoffene kan være så virksomme
at forskerne utvinner dem og bruker dem som effektive medisiner til for eksempel kreft- og giktpasienter.

Les mer
Kreftpasienter helbreder seg selv

IV nr. 3/2001 s. 32-35.

Med jevne mellomrom forteller både ukeblader og fagtidsskrifter om håpløst syke kreftpasienter som på tilsynelatende mirakuløs måte vender tilbake til livet, etter at legene har gitt opp å behandle dem. For tiden forsøker forskere over hele verden å forstå hvorfor. Særlig vil de finne ut hvorfor kreftceller ser ut til plutselig å begå selvmord.

Les mer
Blod legenes nye medisinskap

IV nr. 3/2002 s. 56-59.

Blodplasma er en enestående væske som er blitt gull verd for legemiddelfirmaene i de siste årene. I dag kan legene håndplukke i blodets helbredende stoffer og bruke dem til utvikling av ny, banebrytende medisin.

Les mer
Er det farlig å vaksinere barn mot barnesykdommer?

IV nr. 4/2001 s. 5.

Jeg har hørt at vaksinasjon mot barnesykdommer i verste fall kan forårsake hjerneskader. Er det da ikke best å la være å vaksinere barna?

Les mer
Legenes nye troll deig

IV nr. 4/2001 s. 52-57.

Stamceller er det mest lovende medisinske området som gir
håp om at vi kan få nye organer.
Sensasjonelle funn har vist at stamceller finnes ikke bare i fostre, men også hos alle voksne.
De etiske barrierene vil være overvunnet hvis legene skaper organer av stamceller fra voksne.

Les mer
Vaksine skal kurere Alzheimer

IV nr. 5/2001 s. 22-27.

En vaksine som fjerner de ødeleggende stoffene som hoper seg opp i hjernen hos Alzheimer-pasienter. Det lyder nesten for godt til å være sant. Men forskernes nye resultater tyder på at det en dag kan bli virkelighet. Det er også på høy tid, for i dag er ca. 50 000 nordmenn rammet av
Alzheimer, og i 2050 vil tallet være 3–4 ganger så stort.

Les mer
Strøm kurerer hjernesykdommer

IV nr. 5/2002 s. 48-51.

En liten elektrode operert inn i hjernen har vist seg å kunne endre livet for pasienter som er invalidisert av Parkinsons sykdom. Teknikken utvikles kontinuerlig og kan kanskje snart brukes mot en rekke sykdommer i hjernen, fra epilepsi til tvangshandlinger og alvorlige hjerneskader.

Les mer
Genmodifisert frukt overtar vaksineringen

IV nr. 5/2001 s. 56-57.

Om noen år blir vi kanskje vaksinert bare ved å ta en bit banan. Ved hjelp av genmanipulering vil forskerne utvikle planter som inneholder vaksiner. Særlig i den fattige delen av verden kan oppfinnelsen redde millioner av mennesker.

Les mer
Side 1 av 2Neste