Sydpolen
- Side 1 av 2Neste
-
På tvers av Antarktis
IV nr. 12/2011 s. 32-39.
Iskulde, dyp snø, forræderske bresprekker og utallige mekaniske problemer var
bare noen av utfordringene som ble overvunnet av Moon Regan-ekspedisjonen
– den første noensinne som reiste tur/retur på tvers av Antarktis i bil. -
Jakt på nøytrinoer under Sydpolen
05.04.2011.
Nøytrinodetektor avslører partikler med indirekte stråling.
-
Sydpolen 100 år etter
IV nr. 12/2010 s. 52-57.
I en hytte på Cape Evans i Antarktis har tiden stått stille i nesten 100 år. Soveposer, mat, mørkerom, spisebord – alt står nøyaktig slik som i november 1911 da kaptein Scott dro døren igjen bak seg og la ut på den fatale ekspedisjonen mot Sydpolen. Hytta er nesten blitt knust under gigantiske snømasser, men i disse dager kjemper forskerne for å sikre både basen og inventaret for ettertiden.
-
Ekstremenes verden
IV nr. 12/2007 s. 50-53.
Kulden og den skjeve fordelingen av sollys gjør Nord- og Sydpolen til steder som ikke ligner noe annet sted på Jorden. Der finner vi klodens største iskapper og mest ekstreme vær, men også fantastiske lysfenomener og spor etter det eldste liv som har eksistert.
-
Isterning skal fange partikler fra big bang
IV nr. 1/2005 s. 74-77.
Ved Sydpolen bygger en forskergruppe verdens største vitenskapelige måleinstrument – nøytrinoteleskopet IceCube. Når isterningen står ferdig, skal den observere kosmiske nøytrinoer som i milliarder av år har vært underveis fra universets fjerneste avkroker.
-
Polarnatt gir perfekt utsyn
IV nr. 12/2007 s. 64-69.
I Antarktis er nettene mørke og lange, været klart og luftfuktigheten lav. Det er ideelle betingelser for astronomi. Derfor foreligger det nå planer om å bygge store teleskoper midt i isødet. Astronomene regner med å finne flere planeter i bane rundt fjerne stjerner når de nye teleskopene står klare.
-
Pingviner på tynn is
IV nr. 11/2007 s. 34-41.
Før i tiden var det mange steder millionbyer av pingviner, som satt skulder ved skulder. Nå er det ofte tomt og øde. En rekke av klodens pingvinarter er i vanskeligheter, og forskerne kjemper mot tiden for å finne årsaken. Den globale oppvarmingen som får isen til å forsvinne, har trolig en del av skylden, men utbredt kommersielt fiske må også ta sin del av ansvaret.
-
Havet omkring polene er jordens spiskammer
IV nr. 12/2007 s. 34-43.
Havene ved Jordens poler gir livet de samme barske vilkårene. Likevel har dyrene utviklet seg vidt forskjellig i sør og nord. Ved Antarktis holder en sirkulær havstrøm på et lukket økosystem med arter som ikke finnes andre steder. Havet i Arktis er derimot åpent og utgjør en viktig kilde til næringskjeden i havet. Men polhavene har til felles at vannet er det næringsrikeste på kloden.
Hvem eier Antarktis?
IV nr. 7/2002 s. 13.
Jeg har hørt at flere land gjør krav på deler av Antarktis. Men hvem eier egentlig kontinentet?
-
Antarktis’ skjulte sjø overrasker
IV nr. 5/2005 s. 34-35.
Dypt under Antarktis-isen ligger den enorme sjøen Lake Vostok, som har vært isolert i minst 20 millioner år. Nå har man for første gang greid å lage et kart over sjøen. Det gjør forskerne enda mer interessert i å utforske om det finnes liv i dypet.
På jakt etter ukjent liv
IV nr. 5/2000 s. 44-49.
4000 meter under den antarktiske iskappen ligger det en geologisk sensasjon, Lake Vostok. Sjøen er ikke bare en av verdens største – den bryter tilsynelatende naturlovene ved ikke å være tilfrosset. Nå vil forskerne sende roboter ned gjennom isen for å lete etter liv som har utviklet seg uavhengig av andre livsformer på jorden. Hvis prosjektet er vellykket, vil NASA bruke samme teknikk på den isdekkede jupitermånen Europa.
-
Et ukjent land
IV nr. 8/2008 s. 28-35.
• Smeltevann skaper utallige usynlige sjøer
• Elver flytter rundt på de skjulte vannmassene
• Ukjente livsformer kan skjule seg under isen
-
På skattejakt i dypfrosne polargruver
IV nr. 12/2007 s. 54-59.
Diamanter, gull, olje og store mengder av andre rikdommer skjuler seg under bakken i polarstrøkene. Men det er en enorm utfordring å finne og utnytte dem i de barske områdene, og gruveselskapenes suksess avhenger virkelig av fremtidens globale klimaendringer.
-
Islagene røper været på lang sikt
IV nr. 12/2007 s. 82-87.
Forskerne tviler ikke på at klimaet blir varmere, men de er svært uenige om hvor mye. I polarområdene skal man nå foreta nye iskjerneboringer helt ned til den siste mellomistiden for å finne et svar – et svar som vil danne basis for bedre klimamodeller.
-
I Shackletons fotspor
IV nr. 4/2002 s. 24-29.
Ernest Shackleton ble berømt for å ha ført alle sine menn helskinnet hjem etter et mislykket forsøk på å krysse Antarktis. Mot slutten av ekspedisjonen måtte Shackleton og to av hans menn vandre tvers over den fjellrike og uutforskede øya
South Georgia. Nå har tre av verdens beste fjellklatrere fulgt samme rute, og de er ikke i tvil om at det var noe nær et mirakel at de utmattede mennene overlevde. Etter Sydpolen venter døden
IV nr. 9/2000 s. 69-72.
400 kilometer fra Sydpolen har Scotts motorsleder brutt helt sammen, og ponniene har også bukket under. Scott tror ikke at han kan bruke trekkhundene til noe i kappløpet med Amundsen.
I stedet spenner han seg selv og mennene for sledene ...- Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
Nytt våpen mot virus
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Få et gratis prøvenummer
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Gallup
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Mangler du en gave til fødselsdagen?
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.
