søvn
-
Tema: Hjernens mysterier
10.06.2010.
Les om intelligens, søvn og hukommelse. Myter, fakta og forsøk.
-
Dyrene sover fra tre til 20 timer
10.06.2010.
Den amerikanske forskeren Jerome M. Siegel har sammenlignet søvnbehovet hos en rekke dyr og konkluderer med at det finnes en klar sammenheng mellom kaloriinnholdet i det dyret spiser og dyrets søvnbehov.
-
Fire myter om søvn
10.06.2010.
Stemmer det at for lite søvn i løpet av uken kan tas igjen i løpet av helgen? Se svaret her.
-
Vi har fire forskjellige typer søvn
10.06.2010.
Med elektroder som måler hjerne- og muskelaktiviteten hos sovende testpersoner, har forskerne vist at nattesøvnen er delt inn i fire forskjellige søvnfaser som alle har ulike særtrekk.
-
Hvorfor sover vi?
10.06.2010.
Det er en gåte for forskerne hvorfor vi sover. Les første del av temaserien Hjernens tre største mysterier.
-
Hvorfor sover vi?
IV nr. 9/2010 s. 54-63.
Hvorfor i all verden er det nødvendig å sove
bort en tredel av livet? Etter flere tiårs omfattende forskning er det fremdeles et mysterium for
hjerneforskerne hvorfor vi sover. Mye kan tyde
på at det foregår livsviktige prosesser i hjernen
og i kroppen under søvn. Hvorfor kan ikke disse prosessene like godt foregå når vi er våkne?
Kanskje nærmer forskerne seg et svar på det. -
Hvorfor er det noen som snakker i søvne?
08.02.2010.
Det er vanligvis friske og sunne personer som snakker i søvne
-
Har søvnsanden i øynene noe formål?
26.10.2009.
Når vi våkner, har vi av og til en klump av et fett, klebrig sekret i øyekroken. Det er det gode grunner til.
Hvorfor blir man trett av å sove lenge?
IV nr. 11/2000 s. 7.
Hvorfor er jeg så ofte trett når jeg står sent opp i helgen – jeg burde jo være ekstra uthvilt?
-
Hjernen sover aldri
IV nr. 6/2005 s. 30-37.
Tidligere har forskerne trodd at hjernen står på standby mens vi sover. Men nå har de oppdaget at hjernecellene arbeider på høytrykk under søvn. Hjernens funksjoner får nemlig et nødvendig serviceettersyn ved nattetider. Og faktisk ser det ut til at vi blir flinkere til både å huske, lære nytt og løse problemer mens kroppen er i dvale.
-
Lyset stiller indre klokke
IV nr. 12/2004 s. 32-38.
De fleste har en innebygd døgnrytme på 25 timer. For å holde oss i takt med 24-timersdøgnet må
vår indre klokke derfor synkroniseres hver morgen når vi våkner. Systemet fungerer perfekt – når vi bare ikke krysser tidssoner eller arbeider om natten. -
Drømmer kan kontrolleres
IV nr. 6/2003 s. 64-65.
Det er mulig å styre timene i drømmeland. Lucide drømmer blir fenomenet kalt, der man er bevisst når man drømmer. Alle kan lære teknikken, og det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan oppleve mens man ligger og drømmer.
Drømmens gåte
IV nr. 9/2000 s. 36-41.
En 75-åring har brukt seks år av livet på å drømme. I dag begynner forskerne å forstå hvorfor. Drømmen spiller en viktig rolle både for hukommelse og innlæring. Den hjelper oss dessuten med å komme helskinnet gjennom kriser.
-
Hjernen rydder opp om natten
IV nr. 9/2008 s. 72-73.
Forskerne får et stadig bedre bilde av søvnens betydning for hukommelsen. En rekke forsøk har påvist at hjernen bruker den dype søvnen til å skape orden i dagens virvar av inntrykk – og til å lagre dem i langtidshukommelsen.
Er det mulig å drømme en hel drøm på få sekunder?
IV nr. 11/2006 s. 9.
Når jeg sitter på bussen, hender det at jeg dupper av. Når jeg våkner, har vi bare kjørt ti meter, mens jeg har tenkt og drømt en masse. Hvordan kan man drømme så mye på så kort tid?
-
Lemuren er kald som et krypdyr
IV nr. 5/2005 s. 70-71.
Lemuren er den første primaten som viser seg å gå i dvale. Som et krypdyr lar den kroppstemperaturen styres av omgivelsene – fra 36 grader om dagen til bare ni grader om natten. Kan forskerne lære hvordan det skjer, åpner det nye perspektiver innen medisin og romfart.
Finnes det dyr som kan sove under vann, eller mens de flyr?
IV nr. 9/2000 s. 9.
Jeg har ofte undret meg på hvordan vannpattedyr og fugler sover. Kan f.eks. selene sove under vann, og kan fuglene sove mens de er på vingene?
-
Vi stjeler det beste fra dyrene
IV nr. 12/2008 s. 50-57.
Naturen har gitt mennesket den beste hjernen. Til gjengjeld snøt den oss for en rekke nyttige evner som gikk til dyrene i stedet. Får forskerne et større innblikk i dyrenes hemmeligheter, blir vi kanskje en dag i stand til å la det vokse ut lemmer vi har mistet.
Nytt våpen mot virus
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Få et gratis prøvenummer
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Gallup
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Mangler du en gave til fødselsdagen?
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.
