IV nr. 14/2002 s. 30-31.
Under en reise med en luftballong i 1912 oppdaget fysikeren Victor Hess at Jorden hele tiden bombarderes av stråling fra rommet. Siden da har forskerne forsøkt å finne ut hvorfor, og nå har det endelig lykkes å oppspore strålingens forskjellige kilder.
IV nr. 17/2007 s. 34-41.
Nye bilder fra Solen vil sette oss
i stand til å lage sikrere prognoser for romværet, slik at vi igjen
kan sende mennesket langt ut i rommet, til Månen og kanskje helt til Mars. Før det kan ingen astronaut føle seg trygg. De
kan risikere å bli truffet av den dødelige strålingen fra et av de mystiske utbruddene på Solen.
IV nr. 12/2002 s. 66-71.
Nordpolen vandrer av sted i et historisk høyt tempo, og om bare 50 år er den kanskje kommet til Sibir. Ilmarsjen kan være et tegn på at Jordens magnetiske poler er i ferd med å bytte plass.
Geologene er usikre på når og hvordan det skjer, og ingen aner hva en
polvending vil bety for livet på Jorden.
IV nr. 3/2008 s. 22-27.
Mot slutten av det 21. århundret er kanskje Jordens energiproblemer løst. For på Månen ligger brenselet til fremtidens fusjonsenergi skjult i form av rikelige mengder helium-3. Men i realiteten trenger vi kanskje ikke vente så lenge. Allerede i nær fremtid vil vi trolig kunne utnytte Månens forekomster av platina i hydrogensamfunnet.
Illvit: Les blant annet om maneter som opptrer som klimavoktere, om løsningen på migrenens mysterium og om en gammel plage som er vendt tilbake.
Diverse: Få de første to numrene og velg ut én av tre velkomstpakker for bare kr 39,50.
Illvit: Visste du at man kan være så heldig å se 20 stjerneskudd i sekundet under en meteorstorm?