Solen

• 

  Bruk musen: Solsystemet i tall

  22.07.2010.

  Visste du at temperaturen på Venus kan komme opp i 477 grader? Klikk deg gjennom mange flere tall på den interaktive tegningen av solsystemet.

  Les mer

• 

  Nå skal romsondene drives av solseil

  11.04.2010.

  The Planetary Society har tre typer soldrevne romsonder på tegnebrettet

  Les mer

• Gåten om Solens varme korona løst

  IV nr. 16/2009 s. 30-31.

  Den hete koronaen over Solens kjølige overflate er som en varm gryte på en kald komfyr. Til nå har ikke forskerne kunnet forklare varmeoverføringen, men nye observasjoner har avslørt hva som skjer.

  Les mer

• 

  Nye satellittbilder skal gi oss værutsikt fra Solen

  IV nr. 17/2007 s. 34-41.

  Nye bilder fra Solen vil sette oss
  i stand til å lage sikrere prognoser for romværet, slik at vi igjen
  kan sende mennesket langt ut i rommet, til Månen og kanskje helt til Mars. Før det kan ingen astronaut føle seg trygg. De
  kan risikere å bli truffet av den dødelige strålingen fra et av de mystiske utbruddene på Solen.

  Les mer

• Voldsom solstorm på vei mot jorden

  IV nr. 1/2000 s. 28-29.

  For 11 år siden førte en kraftig
  storm på solen til kulde og mørke
  for seks millioner kanadiere. Nå nærmer solen seg et voldsomt utbrudd igjen. Denne gangen truer stormen med å slå store hull
  i klodens finmaskede elektroniske
  nervesystem. Og i dag er vi langt
  mer avhengige av datamaskiner og satellitter enn ved det forrige store solflekkutbruddet i 1989.

  Les mer

• Hvor langt ut i universet rekker solens gravitasjonskraft ?

  IV nr. 5/2000 s. 11.

  Gravitasjonskraften avtar jo med avstanden, så hvor opphører solens gravitasjonskraft?

  Les mer

• Hvorfor blir ikke huden lys av solen?

  IV nr. 8/2000 s. 11.

  Huden blir mørkere av solen. Er det praktisk – en mørk farge suger jo mer varme til seg?

  Les mer

• 

  Tre veier til dommedag

  IV nr. 1/2008 s. 38-41.

  Spørsmålet er ikke om Jorden går under, men når det skjer og hva som utløser undergangen. Solsystemet har eksistert i 4,6 milliarder år, og det vil ennå ta fem milliarder år før Solen eser opp og sluker Jorden. Men kanskje vil Jorden slett ikke overleve så lenge. Mye tidligere kan vi risikere at Jorden blir totalt utslettet av både hypernovaer og fremmede himmellegemer.

  Les mer

• 

  Solen har fått nye naboer

  IV nr. 15/2006 s. 70-71.

  To astronomer har funnet en rekke hittil ukjente stjerner i nærheten av Solen. Funnet tyder på at fordelingen av stjernetyper i galaksen er svært forskjellig fra det vi har trodd til nå.

  Les mer

• Solens rike

  IV nr. 2/2001 s. 72-79.

  Arkeologene har lenge visst at Nordens bronsealderfolk tilba solen – men nøyaktig hvordan det foregikk, har vært en hvit flekk på det historiske kartet. Nå har en undersøkelse av symbolene på flere hundre barberkniver og halsringer kastet lys over Nordens urgamle ritualer. I dag kan vi rekonstruere storslåtte seremonier der solen ble hyllet – som ved en midtsommerfest for cirka 3000 år siden.

  Les mer

• 

  Melkeveien gir Jorden kuldesjokk

  IV nr. 2/2003 s. 48-49.

  Når Solen på sin vei gjennom Melkeveien passerer en av galaksens spiralarmer,
  faller temperaturene på Jorden. Disse ”kosmiske istidene” rammer planeten med
  noen hundre millioner års mellomrom – og nettopp nå befinner vi oss i en av dem.

  Les mer

• 

  Skjult magnetfelt skaper kaos på solen

  IV nr. 16/2003 s. 44-53.

  Det romsterer på Solen som aldri før. Gigantiske flammer velter opp, og solflekker så store som hele kontinenter brer seg overalt. Den voldsomme aktiviteten skyldes enorme omveltninger i et heftig
  magnetfelt som skapes av ville prosesser i det indre av Solen.

  Les mer

• Melkeveiens svarte hull lyser

  IV nr. 3/2001 s. 64-65.

  Inne i galaksens sentrum bak tette skyer av gass og støv har ufattelig
  mye masse klumpet seg sammen til et svart hull som er hele 2,6 millioner ganger så tungt som solen. Dette fremgår av helt nye bilder av sentret.

  Les mer

• 

  Solens største gåte er løst

  IV nr. 16/2001 s. 66-69.

  I over 50 år har de små nøytrinoene lekt sisten med astronomene. I kjempemessige detektorer har forskerne forsøkt å fange de spøkelsesaktige
  partiklene, men først nå har de greid å måle det antallet som må til for at teoriene skal stemme.
  Astronomene er glade, men til gjengjeld har partikkelfysikerne fått nye problemer å stri med.

  Les mer

• Risikerer Pluto og Neptun å kollidere?

  IV nr. 4/2002 s. 12.

  Det hender at Pluto er nærmere Solen enn Neptun er. Kan de to planetene støte sammen?

  Les mer