IV nr. 16/2009 s. 30-31.
Den hete koronaen over Solens kjølige overflate er som en varm gryte på en kald komfyr. Til nå har ikke forskerne kunnet forklare varmeoverføringen, men nye observasjoner har avslørt hva som skjer.
IV nr. 15/2006 s. 70-71.
To astronomer har funnet en rekke hittil ukjente stjerner i nærheten av Solen. Funnet tyder på at fordelingen av stjernetyper i galaksen er svært forskjellig fra det vi har trodd til nå.
IV nr. 2/2001 s. 72-79.
Arkeologene har lenge visst at Nordens bronsealderfolk tilba solen – men nøyaktig hvordan det foregikk, har vært en hvit flekk på det historiske kartet. Nå har en undersøkelse av symbolene på flere hundre barberkniver og halsringer kastet lys over Nordens urgamle ritualer. I dag kan vi rekonstruere storslåtte seremonier der solen ble hyllet – som ved en midtsommerfest for cirka 3000 år siden.
IV nr. 2/2003 s. 48-49.
Når Solen på sin vei gjennom Melkeveien passerer en av galaksens spiralarmer,
faller temperaturene på Jorden. Disse ”kosmiske istidene” rammer planeten med
noen hundre millioner års mellomrom – og nettopp nå befinner vi oss i en av dem.
IV nr. 16/2003 s. 44-53.
Det romsterer på Solen som aldri før. Gigantiske flammer velter opp, og solflekker så store som hele kontinenter brer seg overalt. Den voldsomme aktiviteten skyldes enorme omveltninger i et heftig
magnetfelt som skapes av ville prosesser i det indre av Solen.
IV nr. 3/2001 s. 64-65.
Inne i galaksens sentrum bak tette skyer av gass og støv har ufattelig
mye masse klumpet seg sammen til et svart hull som er hele 2,6 millioner ganger så tungt som solen. Dette fremgår av helt nye bilder av sentret.
IV nr. 16/2001 s. 66-69.
I over 50 år har de små nøytrinoene lekt sisten med astronomene. I kjempemessige detektorer har forskerne forsøkt å fange de spøkelsesaktige
partiklene, men først nå har de greid å måle det antallet som må til for at teoriene skal stemme.
Astronomene er glade, men til gjengjeld har partikkelfysikerne fått nye problemer å stri med.
IV nr. 4/2002 s. 12.
Det hender at Pluto er nærmere Solen enn Neptun er. Kan de to planetene støte sammen?
IV nr. 17/2007 s. 34-41.
Nye bilder fra Solen vil sette oss
i stand til å lage sikrere prognoser for romværet, slik at vi igjen
kan sende mennesket langt ut i rommet, til Månen og kanskje helt til Mars. Før det kan ingen astronaut føle seg trygg. De
kan risikere å bli truffet av den dødelige strålingen fra et av de mystiske utbruddene på Solen.
IV nr. 1/2000 s. 28-29.
For 11 år siden førte en kraftig
storm på solen til kulde og mørke
for seks millioner kanadiere. Nå nærmer solen seg et voldsomt utbrudd igjen. Denne gangen truer stormen med å slå store hull
i klodens finmaskede elektroniske
nervesystem. Og i dag er vi langt
mer avhengige av datamaskiner og satellitter enn ved det forrige store solflekkutbruddet i 1989.
IV nr. 5/2000 s. 11.
Gravitasjonskraften avtar jo med avstanden, så hvor opphører solens gravitasjonskraft?
IV nr. 8/2000 s. 11.
Huden blir mørkere av solen. Er det praktisk – en mørk farge suger jo mer varme til seg?
IV nr. 1/2008 s. 38-41.
Spørsmålet er ikke om Jorden går under, men når det skjer og hva som utløser undergangen. Solsystemet har eksistert i 4,6 milliarder år, og det vil ennå ta fem milliarder år før Solen eser opp og sluker Jorden. Men kanskje vil Jorden slett ikke overleve så lenge. Mye tidligere kan vi risikere at Jorden blir totalt utslettet av både hypernovaer og fremmede himmellegemer.
Illvit: Visste du at det må brytes cirka 1 tonn malm for å få nok gull til en giftering?
Quiz og test: Sjekk hva du vet om bittet til komodovaranen og bli med i konkurransen