satellitt
- Side 1 av 2Neste
-
Satellitt på 10 x 10 x 10 cm utforsker rommet
03.10.2011.
Penger er et av romforskernes store problemer. Men små, billige terningformede satellitter kan redusere problemet.
-
Romforskning på 10 x 10 cm
IV nr. 14/2011 s. 62-63.
Romforskernes største problem er å skaffe penger til å bygge satellitter for, og få satt dem
i bane. Ofte er det behov for mange millioner kroner. Men
nå finnes det en rimeligere vei ut i rommet: En såkalt cubesat kan løse små, men viktige
oppgaver – og til en pris som gjør at selv amatører kan delta. -
Satellitter skal måle universets skjulte krefter
25.02.2010.
Neste år sender ESA opp testsatellitten LISA Pathfinder. Utsettingen er en generalprøve på en ny og avansert teknikk.
-
Første glimt av solsystemets grense
08.02.2010.
Satellitt tegner nytt bilde av overgangen til det interstellare rommet
-
Orkan i solsystemet
IV nr. 13/2009 s. 54-59.
Jorden ligger utsatt til når ekstreme eksplosjoner i Solens magnetfelt kaster energi ut i solsystemet som fra milliarder av atombomber. I 1859 raste det en supersolstorm som
ville ha fått vår tids globale infrastruktur og strømforsyning til å bryte sammen – og den neste kan komme alt i 2012. -
Små satellitter løser universets store gåter
IV nr. 1/2007 s. 30-33.
NASAs store suksess, romteleskopet Hubble, arbeider ikke alene. I de siste årene er det blitt sendt opp en rekke små satellitter som fungerer som spesialister og løser oppgaver som Hubble verken har tid eller passende instrumenter til å klare. Selv om de er små å se til, har satellittene allerede levert så betydelige vitenskapelige resultater at de er i ferd med å etablere en ny dagsorden for fremtidens utforskning av universets mysterier.
På jakt etter beboelige planeter
IV nr. 4/2001 s. 58-59.
Er jorden det eneste stedet i Melkeveien der det kan eksistere liv? Dette spørsmålet prøver astronomene nå for alvor å finne svar på i nye, ambisiøse forskningsprosjekter. Hele 500 000 stjerner vil forskerne overvåke i håp om å finne kloder som likner jorden og oppfyller grunnleggende livsbetingelser.
Rommets beste utkikksposter
IV nr. 8/2001 s. 40-41.
For 200 år siden oppdaget en matematiker noen mystiske punkter i universet. Nå sender romforskerne satellitter dit. Der kan de fritt utforske verdensrommet, nesten uten energi. Den neste i rekken er MAP, som skal gjøre de nøyaktigste målingene av bakgrunnsstrålingen noen gang.
Nå kan vi se tvers gjennom solen
IV nr. 9/2000 s. 16.
Satellitt kan varsle solutbrudd ti dager i forveien
Nye røntgenbilder åpner universet
IV nr. 9/2000 s. 32-35.
Den nye amerikanske røntgensatellitten Chandra har vist oss at det eksisterer mer enn det universet vi ser med
stjernekikkerter om natten. Chandra har oppdaget helt nye og voldsomme sider av de velkjente fenomenene, og det bidrar til å sette tingene på plass for astronomene.-
Kraftverk går i bane
IV nr. 9/2002 s. 38-41.
Enorme satellitter som fanger opp sollys og sender energi ned
til Jorden som mikrobølger – det har i tiår vært ingeniørenes
utopiske drøm. Nå ser det ut til at det ville prosjektet endelig kan
bli teknologisk mulig. Japanske og amerikanske forskere håper at
de første satellittene kan være klare allerede om 40 år. -
En skjult verden
IV nr. 4/2002 s. 50-59.
Takket være satellittene har vi i dag full oversikt over verden fra høyeste punkt. Svevende 36 000 km over Jordens overflate holder de øye med farlige sykloner,
ser fjell vokse og finner vann i Sahara. Avsløringene skjer ved hjelp av en uhyre skarp optikk, som i årenes løp er blitt forbedret og forfinet. Enkel metallkule innleder romalderen
IV nr. 4/2001 s. 69-72.
Det er sent på kvelden 4. oktober 1957. På den sovjetiske rombasen Bajkonur har man hele dagen forgjeves forsøkt å skyte opp verdens første satellitt, Sputnik. Den lille 84 kg tunge metallkulen er plassert i nesen på verdens største rakett. Men gang på gang er nedtellingen blitt avbrutt ...
-
Et nytt rakettkappløp
IV nr. 9/2004 s. 24-31.
Rakettoppskyting er
beinhard business. De
gamle gigantene USA og
Russland utfordres nå
av Europa og land som
Kina, India og Japan. Derfor er det for tiden hard kamp om å bli en av vinnerne i det kommersielle romkappløpet. Avgang til ozonlaget
IV nr. 10/2000 s. 60-67.
Vårens melding om rekordstor økning av ozonhullet over Arktis kom fra rombasen Esrange i Lappland. Basen er på det
nærmeste ukjent for offentligheten, men for verdens forskere er den et sant eldorado. Der kan de blant annet ta temperaturen på ozonlaget med gigantiske ballonger.Første kineser på vei ut i rommet
IV nr. 12/2000 s. 68-71.
Kina er i det stille i ferd med å utvikle seg til en rommakt på linje med USA og Russland. Verdens folkerikeste nasjon har lenge satset på å bli storleverandør av alle typer satellittoppskytinger. Og nå er de klare til å sende den første kinesiske astronauten i bane rundt jorden.
- Side 1 av 2Neste
Nytt våpen mot virus
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Få et gratis prøvenummer
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Gallup
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Mangler du en gave til fødselsdagen?
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.
