01.08.2011.
På Månen har romsonden LRO og satellitten LCROSS bl.a. funnet solsystemets kaldeste sted, en forsvunnet russisk månebil og fotsporene til Neil Armstrong.
22.07.2011.
For første gang på 36 år er en romsonde fremme ved solsystemets innerste planet
17.05.2011.
Endelig kan du få bevis på at du vet ALT om Mars. Eller er kunnskapene i virkeligheten litt rustne? Ta en kjapp quiz og få svaret.
16.03.2011.
Nye nærbilder av kometen Hartley 2 avslører at kometen skyter snø ut i rommet. Også ”fotografen” ble truffet.
11.04.2010.
The Planetary Society har tre typer soldrevne romsonder på tegnebrettet
22.03.2010.
Fremtiden er selvtenkende roboter i rommet, mener en amerikansk forsker. En prototyp blir testet alt nå.
IV nr. 3/2000 s. 22-31.
Etter ti år i rommet kan den aldrende Galileo-sonden se tilbake
på en fantastisk reise. Lenge liknet ferden en truende fiasko.
Men ingeniørene fikk avverget de verste katastrofene, og i dag har Galileo mot alle odds utviklet seg til en suksess uten sidestykke. Helt fra starten har sonden levert en strøm av bilder av alt den møtte. Det er unike bilder som har gitt oss mye mer kunnskap om alle mysteriene i Jupiters voldsomme verden.
IV nr. 4/2002 s. 44-45.
Siden oktober har romsonden Mars Odyssey gått i bane rundt vår røde naboplanet. De kommende årene skal den undersøke klimaet og overflateforholdene for å løse noen av de mange gåtene ved Mars og forberede en bemannet ekspedisjon.
IV nr. 5/2007 s. 76-77.
Nye beregninger viser at det kan spares inn mye drivstoff hvis romsondene følger
helt spesielle baner rundt i solsystemet. Gravitasjonskreftene hjelper romfartøyene med å nå målet med minimalt energiforbruk – men det kan ta sin tid å komme frem.
IV nr. 12/2000 s. 24.
Nye, lette materialer gjør astronomenes drøm til virkelighet
IV nr. 12/2001 s. 66-67.
Romsonden Cassini er nå over halvveis på den syv år lange reisen til Saturn. I desember passerte
Cassini tett forbi Jupiter og slo følge med sonden Galileo, og i noen få uker hadde NASA hele to
romsonder som var i ferd med å utforske Jupiter.
IV nr. 13/2000 s. 34-35.
For første gang har det lykkes å sende en romsonde i bane rundt en asteroide. Allerede nå har utforskningen av Eros gitt oss ny
og verdifull viten – og samtidig reist en hel rekke nye spørsmål.
IV nr. 13/2003 s. 50-53.
De siste åtte årene har Galileo studert Jupiter og planetens måner. Nå er imidlertid romsonden utbrukt, og en æra i utforskningen av solsystemets største planet tar slutt når Galileo styrter ned mot Jupiter med 200 000 km/t og brenner opp i atmosfæren.
IV nr. 1/2001 s. 30-35.
Etter fiaskoene med Mars Climate Orbiter og Mars Polar Lander har NASA innsett hvilke feil som ble gjort, og lagt hastverket til side. En ny strategi som skal gi billigere og bedre romfart, blir nå satt i verk med to nye ferder til Mars, og for første gang har NASA
den europeiske romorganisasjonen ESA i hælene i utforskningen av den røde planeten.
IV nr. 2/2002 s. 66-69.
Nå utvikler NASA utradisjonelle midler i konstruksjonen av fremtidens romsonder. For å gjøre de neste generasjonene av marsbiler og titansonder både lette, billige og driftssikre satser man nå på oppblåsbar teknologi. Luftballonger og høyteknologiske badeballer er klar til å revolusjonere utforskningen av solsystemet.
IV nr. 7/2000 s. 19.
Romfartøy kan endre bane uten bruk av drivstoff
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.