27.03.2012.
Synes Den kinesiske mur fra rommet? Kan lynet slå ned samme sted to ganger?
29.10.2011.
Satellitten Gravity Probe B har bekreftet at Jordens gravitasjonskraft krummer rommet.
IV nr. 13/2011 s. 42-49.
Den internasjonale romstasjonen, ISS, har 16 soloppganger og
like mange solnedganger på ett døgn.
Likevel blir astronautene aldri
lei dem. I et kort minutt lyser
atmosfæren opp i en fargesymfoni
av tynne, kulørte bånd. Mellom
lysskiftene kan astronautene
betrakte hvordan ørkener,
regnskoger og hav glir forbi i
et rolig tempo. Og i horisonten
kan man ofte se flammende
nordlys. Don Pettit har fortalt:
”Vi fløy gjennom nordlys over
Canada, og hele romstasjonen
var innhyllet i en svakt glødende
rødaktig tåke. Under oss gikk grønne elver av lys ... det føltes som om vi
befant oss inne i et neonrør.”
Siden 2010 er det blitt lettere
å nyte scenariet, for ISS har
fått installert en utsiktskuppel,
en såkalt cupola. Med det blotte
øye kan man se gjenstander
ned til cirka 500 meters bredde.
Men med bare en liten kikkert
er det mulig å skille ut bygninger, kjølvannet fra skip og små oaser.
Når man betrakter Jorden fra
rommet, blir man også minnet
om hva vi er i ferd med å gjøre
med kloden vår. En viktig del
av astronautenes arbeid er å
dokumentere endringer på
Jorden – og ingenting er tydeligere enn den konstante avsviingen av regnskog mange steder i verden.
Andre ganger er astronautene
vitner til jordskjelv, tsunamier og
vulkanutbrudd. Men ofte opplever
de bare. En opplevelse vi nå kan
få del i takket være de tusenvis av
bildene som er tatt fra ISS.
25.08.2011.
På romstasjoner er astronautene vektløse – likevel blir de regelmessig veid. Det er imidlertid ikke vekten, men massen som blir målt.
17.05.2011.
Endelig kan du få bevis på at du vet ALT om Mars. Eller er kunnskapene i virkeligheten litt rustne? Ta en kjapp quiz og få svaret.
11.03.2011.
Mars er en av de nære naboene våre i universet. Kan vi noensinne bo der?
21.05.2010.
Det enkle svaret er at rommet mangler en atmosfære som kan spre lys. Men det finnes også langt mer kompliserte forslag.
IV nr. 1/2010 s. 32-39.
Etter flere tiårs drømmer blir romturismen endelig en realitet for vanlige sivilister. En tur opp i 110 000 meters høyde koster drøyt én million kroner, og prisen er den eneste begrensningen.
26.10.2009.
Apollo 16 ble forsinket da et reservesystem sviktet. I flere timer var astronautene usikre på omfanget, og da Houston endelig ga grønt lys for månelanding, var ferden blitt en hel dag kortere enn planlagt.
26.10.2009.
Apollo 15-astronautene var de første til å lande i et av fjellområdene på Månen. De skulle ut på hele tre ekspedisjoner som nå skulle skje per bil. Men kjøring på Månen er ingen spøk – og minst av alt når ferden må gå langs bratte fjellsider.
26.10.2009.
Etter Apollo 13 hadde ikke NASA råd til en ny fiasko, og presset på Apollo 14s astronauter var massivt.
26.10.2009.
Nesten fire døgn var gått siden Apollo 11 dro fra Cape Kennedy i Florida. Snart skulle Neil Armstrong og Edwin Aldrin bli de første menneskene som landet på Månen. Ennå visste de ikke at ferden ned til Stillhetens hav ville bli langt mer dramatisk enn ventet.
26.10.2009.
De første astronautene landet på Månen i 1969. Omfattende tester ble gjort på forhånd, og en av dem endte med tragedie allerede før oppskyting.
25.10.2009.
I juli 1969 satte astronauten Neil Armstrong foten på Månen for første gang. Denne temaartikkelen inneholder den dramatiske historien bak Apollo-prosjektet, som de amerikanske astronautene var villige til å gi sitt liv for.
IV nr. 2/2010 s. 26-27.
Allerede i 2016 vil solceller i rommet levere strøm til California. Solkraftverket plasseres
i bane i rommet der Solen skinner mer intenst enn ved jordoverflaten – hele døgnet rundt. Selskapet bak prosjektet tror at 25 prosent av fremtidens energi vil bli hentet fra rommet.
IV nr. 2/2007 s. 67-80.
4. oktober 1957 ble satellitten Sputnik 1 skutt opp fra en base i ødemarken i Sovjet. Sonden var det første menneskeskapte objektet som gikk i bane rundt Jorden, og den ble starten på romeventyret som senere har vist oss solsystemets fjerneste avkroker.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.