nøytrino

• •  
  •  
• 

  Se videoen: Hva er materie?

  28.06.2011.

  Hva er materie, og hvor mye vet vi om den? Se og hør professor Russell Stannard gi en lynforelesning om materie.

  Les mer

• 

  Jakt på nøytrinoer under Sydpolen

  05.04.2011.

  Nøytrinodetektor avslører partikler med indirekte stråling.

  Les mer

• 

  Nøytrinoene spøker ennå

  IV nr. 18/2010 s. 36-39.

  Nøytrinoene er ikke lette å bli klok på. Det må selv de glupeste fysikere innrømme,
  for eksperimentene med de spøkelsesaktige elementærpartiklene gir gang på gang de
  mest overraskende resultater. Nøytrinoene har vist seg å kunne skifte identitet i fart,
  og kanskje finnes det enda flere typer nøytrinoer enn forskerne til nå har trodd.

  Les mer

• 

  Hva er mørkt stoff ?

  IV nr. 7/2010 s. 60-65.

  Vrimmelen av stjerner og galakser vi kan se på nattehimmelen, utgjør i realiteten bare en liten del av universet. Mesteparten består av mørk energi og mørkt stoff, eller materie. Helt fra det mørke stoffet ble oppdaget i 1930-årene, har fysikerne grublet over hva det er bygd opp av. Først de siste årene har man ved nye eksperimenter og et par teoretiske krumspring nesten lært å forstå den mystiske komponenten.

  Les mer

• 

  Isterning skal fange partikler fra big bang

  IV nr. 1/2005 s. 74-77.

  Ved Sydpolen bygger en forskergruppe verdens største vitenskapelige måleinstrument – nøytrinoteleskopet IceCube. Når isterningen står ferdig, skal den observere kosmiske nøytrinoer som i milliarder av år har vært underveis fra universets fjerneste avkroker.

  Les mer

• 

  Kjempeteleskop på havets bunn

  IV nr. 6/2009 s. 34-39.

  Et par tusen meter under Middelhavets overflate har forskerne plassert 900 fotodetektorer. De kan fange opp de svake sporene etter nøytrinoer som når oss fra supernovaer og svarte hull i universet.

  Les mer

• 

  Astronomene har funnet usynlig galakse

  IV nr. 12/2005 s. 64-67.

  De mange milliarder lysende stjernene på himmelen har en nærmest ufattelig masse. Men universet inneholder fem ganger mer mørkt enn lysende stoff, og endelig har nå astronomene funnet en galakse som ikke inneholder én eneste funklende stjerne.

  Les mer

• 

  Solens største gåte er løst

  IV nr. 16/2001 s. 66-69.

  I over 50 år har de små nøytrinoene lekt sisten med astronomene. I kjempemessige detektorer har forskerne forsøkt å fange de spøkelsesaktige
  partiklene, men først nå har de greid å måle det antallet som må til for at teoriene skal stemme.
  Astronomene er glade, men til gjengjeld har partikkelfysikerne fått nye problemer å stri med.

  Les mer

• 

  Krystaller fanger spøkelsespartikler

  IV nr. 16/2005 s. 48-49.

  Gåten om hvordan de flyktigste partiklene, nøytrinoene, kan spores, har lenge plaget kjernefysikerne. Men nå tror man at rene krystaller kan oppfange dem.
  Er det riktig, er det et historisk gjennombrudd som kan revolusjonere både astronomi
  og kommunikasjon.

  Les mer

• 

  Nøytrinoene måler Jordens indre varme

  IV nr. 8/2006 s. 48-51.

  Det er varmen fra Jordens indre som får kontinentene til å røre på seg og skape jordskjelv og vulkaner. Nå har man målt hvor mye av varmeproduksjonen som forårsakes av radioaktivitet. Kunnskapene får vi fra elementærpartikler fra Jordens indre, nemlig nøytrinoene.

  Les mer