nese
- Side 1 av 3Neste
-
DIGITALLAGRENE RENNER OVER
IV nr. 11/2011 s. 28-31.
Forskerne henter inn stadig større informasjonsmengder. Men det er snart ikke mer digital lagerplass til bergene av kunnskap som i verste fall ikke vil være tilgjengelig for neste
generasjon. Vi har allerede eksempler på viktige vitenskapelige data som er blitt borte eller først ble reddet i siste øyeblikk. -
Asteroider viser oss solsystemets barndom
IV nr. 10/2011 s. 30-35.
I juli innleder romsonden Dawn den første store utforskningen av asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. De kraterfylte asteroidene har nesten ikke forandret seg på fire milliarder år og kan derfor gi oss økt forståelse av hvordan solsystemet ble dannet og planetene oppsto.
-
Grunnlaget legges for en ny epoke
IV nr. 8/2011 s. 70-77.
En permanent base på naboplaneten vår er ikke lenger en fjern drøm. Planene
ligger der og venter bare på finansiering. Og en dag trenger vi kanskje heller ikke å nøye oss med innelukkede baser, men kan ta hele planeten i besittelse. -
Hvorfor renner nesen når vi er forkjølet?
10.02.2011.
Hvorfor må vi finne frem lommetørklet når vi blir forkjølet?
-
Hvorfor har vi to nesebor?
02.05.2010.
Når neseborene likevel går sammen i nesehulen, hva er da vitsen med at vi er utstyrt med to nesebor?
-
Fri som fuglen
IV nr. 2/2011 s. 18-23.
Drømmen om å fly som en fugl er like gammel
som menneskeheten. I århundrer har vi gjort
eksperimenter med halsbrekkende sprang iført hjemmelagde vinger av treverk og silke. I dag fører
avanserte ryggmotorfartøyer og vingedresser
oss nærmere den største drømmen. Og fremtiden?
Ekspertene sier at ny og avansert batteriteknologi og nye, personlig tilpassede fly endelig og om
ikke lenge vil kunne gjøre oss fri som fuglen. -
Småvokst og allsidig
IV nr. 1/2011 s. 58-63.
Det er ubemannet, er døpt X-37B og ligner en miniversjon av NASAs romferger. Men det representerer vilje og evne til nytenkning – og har et stort militært
potensial. Miniromflyet kan også stå modell for neste generasjons romferger, men kritikerne frykter at det også kan innlede et våpenkappløp i universet. -
Hubbles avløser
IV nr. 2/2011 s. 36-41.
Hubble-teleskopet er inne i forestillingens siste akt, men James Webb-teleskopet venter i kulissene.
I 2015 skal teleskopet sendes 1,5 millioner kilometer ut i rommet, så langt bort at eventuelle feil ikke kan rettes når oppskytingen er et faktum. Derfor tester man nå alle funksjoner i aller minste detalj. -
KURS FOR ASTEROIDENE
IV nr. 15/2010 s. 22-27.
USA har skrinlagt planen om å bruke Månen som springbrett for videre fremstøt mot Mars. En bemannet ferd til den røde planeten er fremdeles målet fremfor noe. Men først vil NASA intensivere sitt engasjement i den internasjonale romstasjonen ISS, utvikle nye
raketter og landsette mennesker på en asteroide som passerer i kort avstand fra Jorden. -
Kunstverk fra Mars
IV nr. 14/2010 s. 62-65.
Mars er ikke bare en gold og ensformig klode. Tvert imot er vår naboplanet full av fascinerende, fremmedartede og fargesprakende strukturer. Et høyteknologisk kamera om bord i NASAs
Mars Reconnaissance Orbiter har dokumentert dette gjennom fire år med enestående bilder. -
Fra rommet til Jorden
IV nr. 11/2010 s. 18-23.
Romforskningen koster milliarder i skattepenger, men midlene forsvinner ikke bare ut i universets tomme rom. Mye av det som i dag gjør hverdagen enklere og bedre, ble egentlig utviklet for
astronauter og romkapsler.
Romfartsorganisasjonene har faktisk egne ansatte som forsker i hvordan
vi alle kan dra nytte av romfartsteknologien. -
Vi har avslørt Månens skjulte vannreserver
IV nr. 6/2010 s. 40-43.
Et spektakulært påfunn påviste vann på Månen. Romfartsorganisasjonen NASA lot et 2,2 tonn tungt Centaur-rakettrinn styrte mot overflaten, og det
traff med over 9000 km/t. Nedslaget skapte en
støvsky som en følgesatellitt målte spor av vann i. -
Mannen & Giganten
IV nr. 4/2010 s. 24-27.
Hvalhaien er verdens største fisk. Men til tross for en lengde på opptil 18 meter har det
lykkes den fredelige kjempen å leve det meste av livet i skjul
for forskernes nysgjerrige blikk. Marinbiologen Brad Norman har satset karrieren på å avsløre dyrets hemmeligheter, og han gjør bruk av både fartsmålere
og romteknologi i prosjektet. -
Merkurs nye ansikt
IV nr. 1/2009 s. 52-57.
I 2008 passerte NASA-sonden Messenger over Merkur. Det var første gang på over 30 år at et romfartøy var innom på de kantene av solsystemet. Det er ingen tvil om at ferden var vellykket. Fotoopptak som sonden gjorde, viser nemlig at jernplanetens historie og geologi slett ikke er slik vi alltid har regnet med.
-
Romtiden finnes
IV nr. 1/2008 s. 54-55.
Teorien er 90 år gammel – og eksperimentet har vært underveis i 40 år, men nå har endelig NASA-satellitten Gravity Probe B klart å påvise to resultater av Einsteins generelle relativitetsteori. Samtidig bidrar satellitten til ny forståelse av svarte hull.
-
Et skritt nærmere sannheten om Mars
IV nr. 4/2002 s. 44-45.
Siden oktober har romsonden Mars Odyssey gått i bane rundt vår røde naboplanet. De kommende årene skal den undersøke klimaet og overflateforholdene for å løse noen av de mange gåtene ved Mars og forberede en bemannet ekspedisjon.
-
En iskald superkikkert
IV nr. 5/2004 s. 42-55.
Med sine infrarøde øyne gir Spitzer – det siste av de fire store romteleskopene – mulighet til å utforske helt nye sider av universet. Teleskopets instrumenter, som er nedkjølt til noen grader over det absolutte nullpunktet, skal blant annet studere det
svarte hullet i Melkeveiens sentrum og finne ut mer om planeter i andre solsystemer. -
De første stjernerne levde intenst og døde unge
IV nr. 6/2006 s. 60-65.
Nå har romteleskopet Spitzer observert lyset fra de første stjernene som lyste opp for 13,5 milliarder år siden. Det var giganter som bare levde i kort tid før de eksploderte som enorme supernovaer og la grunnlaget for universet slik vi kjenner det i dag.
-
Nå skal vi til Merkur igjen
IV nr. 7/2004 s. 50-53.
Etter 31 års fravær vender astronomene nå tilbake til solsystemets innerste planet, Merkur. Den solsvidde planeten skal avlures noen av sine hemmeligheter som er viktige for astronomenes forståelse
av hvordan jordliknende planeter dannes. Derfor sender i første omgang NASA og senere ESA nye romsonder av sted mot den lille kloden. - Side 1 av 3Neste
Nytt våpen mot virus
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Få et gratis prøvenummer
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Gallup
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Mangler du en gave til fødselsdagen?
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.
