Neandertaler

  • De snakkende vestafrikanske trommene etterligner språklige lyder. Det bygges opp selvstendige setninger, og budskapet avkodes lett av innvidde.

    Musikkens makt har røtter i biologien

    26.10.2009.

    Musikk er en av menneskehetens største gåter. Vitenskapen er kommet frem til at følelsen for vellyd er rotfestet i biologien, og at sinnsstemningen påvirkes av de samme frekvensene.

  • Kjøttrik kost ble neandertalernes skjebne

    IV nr. 14/2000 s. 20.

    Menneskets fettere døde ut da istiden drev byttedyrene på flukt

  • Neandertalerne var kannibaler

    IV nr. 2/2000 s. 13.

    Ofrene ble slaktet på samme måte som byttedyr

  • Ny skanneteknikk lar oss se våre fossile forfedre i 3D

    IV nr. 7/2008 s. 32-39.

    I jakten på menneskets opprinnelse drar forskere fra Leipzig i Tyskland rundt og CT-skanner fossilene etter våre forfedre. De bygger opp databaser med virtuelle utgaver av fossilene for å kartlegge menneskets utviklingshistorie.

  • Bedre hjerner ga et kreativt Big Bang

    IV nr. 12/2003 s. 34-39.

    For 40 000 år siden skjedde det noe. Nesten fra dag til dag begynte menneskene å lage malerier, utforme smykker og skape figurer. Takket være en genetisk feil i hjernen var kreativiteten født, og med den det moderne mennesket.

  • 0,1 % er hele forskjellen

    IV nr. 10/2007 s. 38-41.

    Forskere har kartlagt en stor del av arvematerialet i en 38 000 år gammel neandertalknokkel ved hjelp av en ny epokegjørende teknikk. Den minimale genetiske forskjellen mellom vår nærmeste slektning og oss kan avsløre nettopp de genene som gjør oss til mennesker.

  • Neandtalerne erobret Norden

    IV nr. 14/2002 s. 32-37.

    En grotte i Finland har vist seg å
    inneholdee en arkeologisk sensasjon – sporene etter en 120 000 år gammel neandertalboplass. Funnet betyr at de hardføre neandertalerne må regnes for å være Nordens første innbyggere.

  • Gjensyn med mammuten

    IV nr. 10/2006 s. 42-49.

    Med en helt ny og revolusjonerende metode har man klart å avlese en betydelig del av mammutens DNA. Det gir forskerne håp om at man en dag vil kunne kartlegge hele dyrets arvemasse. Og da ligger veien åpen for at man i fremtiden vil kunne gjenskape istidens konger.

  • Vi er alle barn av neandertalere

    IV nr. 10/2000 s. 24-29.

    Forskerne har hittil trodd at neandertalerne ble fortrengt av det moderne mennesket. Men nå har funnet av et barneskjelett satt et stort spørsmålstegn ved teorien – skjelettet har nemlig en neandertalers kropp og et moderne
    menneskes kranium. Det kan bety at neandertalerne er blant våre forfedre.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Tyske forskere har bevist at mosjon frigir lykkehormoner som kan gi en rus. Har du opplevd å føle deg ruset under mosjon?


Hent artikkelserien "... i tall"

Illvit: Visste du at det må brytes cirka 1 tonn malm for å få nok gull til en giftering?

Vinn DVD og digital TV-dekoder

Quiz og test: Sjekk hva du vet om bittet til komodovaranen og bli med i konkurransen