06.10.2011.
Væsken blir borte når et legeme blir balsamert, og mineralfargene trer tydeligere frem
IV nr. 12/2011 s. 44-47.
Kreft rammer over en firedel av befolkningen og tar livet av hver åttende.
Men studier av mumier og fossile benrester tyder på at sykdommen var svært sjelden i oldtiden. Det har ført til en teori om at kreft er eGorm Palmgrent moderne fenomen som oppstår i kjølvannet av forurensning, dårlig kosthold og for lite mosjon.
06.01.2010.
Et kammer som har ligget urørt i 2500 år, rommet 30 mumier som kanskje har tilhørt en velstående egyptisk slekt.
03.11.2009.
Tutankhamon ble farao i åtteårsalderen og døde cirka ti år senere. I mange år trodde man at han var blitt myrdet.
IV nr. 10/2010 s. 26-31.
Da Howard Carter i 1922 gikk inn i den hittil eneste urørte faraograven som er funnet, udødeliggjorde han samtidig den gravlagte mumien. Tutankhamon og den praktfulle gullmasken er blitt
et bilde på mektige egyptiske faraoer. Men nå har DNA-analyser avslørt at han var innavlet, malariasyk og sterkt ufør.
IV nr. 18/2009 s. 18-23.
Mumien av Meresamun, en egyptisk tempelsangerinne som levde for 3000 år siden, ble i 1920 ervervet av et
museum i Chicago. Ingen
har villet påta seg å bryte
mumiens vakre skall. Men med en ny superskanner har det nå lykkes å lære innsiden å kjenne.
IV nr. 10/2000 s. 74-79.
For første gang viser
ibaloifolket frem sine avdøde forfedre. De gjør det ikke av lyst, men av nød. De gamle mumiene er nemlig truet av både turisme, gravplyndring og naturlig
forfall. Det er siste mulighet
til å redde mumiene.
Heldigvis har forfedrenes ånder nå gitt tillatelse til å hente hjelp utenfra.
IV nr. 2/2007 s. 30-35.
I over 3000 år har mumien ligget i kisten, stivnet i voldsomme smerter og middelmådig balsamert. Den ble funnet for drøyt 100 år siden og har stått urørt på museum i Kairo. Men nå vil egyptologen
Bob Brier prøve å finne svarene på noen av de gåtefulle spørsmålene: Hvem var den unge mannen, og hva lå bak hans smertefulle død?
IV nr. 3/2008 s. 28-33.
Under et kloster på Sicilia ligger det et dødsrike med 8000 mumifiserte personer iført sin fineste puss. Fra slutten av 1500-tallet og frem til 1920 gravla de rike i Palermo sine kjære i katakombene, der de fant sitt siste hvilested på hyller eller hengende fra kroker i veggen.
IV nr. 5/2000 s. 52-57.
Ved en avsides oase i Egypt graver forskerne for tiden ut den største mumiegravplassen som noen gang er sett. Arkeologene har til nå funnet over 100 mumier, og venter å finne i alt 10 000 før de er ferdige. Mumiene vil gi oss uvurderlig ny viten om hvordan over- og middelklassens
egyptere levde for 2000 år siden.
IV nr. 8/2002 s. 38-47.
I 1999 fant arkeologene
tre enestående godt bevarte
barnelik på en fjelltopp i
Argentina. For 500 år siden
ble barna ofret til inkarikets guder, og de frosne likene
forteller nå forskerne sin historie.
Barna hadde besteget et
nesten 7000 meter høyt fjell
før de dopet av kokain døde
i isnende kulde på fjelltoppen.
IV nr. 11/2004 s. 28-33.
Over 1000 små barn som er gravlagt i krukker, har franske arkeologer nå funnet i sanden på en 5200 år gammel gravplass i den egyptiske byen Adaima.
De små, mumifiserte likene og gavene de fikk med seg i graven, vitner om at de levde og døde i en svært spennende tid – like før verdens første avanserte sivilisasjon, faraoenes rike, oppsto.
IV nr. 11/2006 s. 44-49.
For over 7000 år siden – lenge før egypterne fikk ideen – gikk fiskere i Sør-Amerika i gang med å lage mumier av sine døde og gjøre dem om til kunstverk. For forskerne har det lenge vært en gåte hvorfor et primitivt folk plutselig begynte å praktisere et så krevende dødsritual. Men nå mener en antropolog at han har funnet svaret.
IV nr. 12/2002 s. 48-55.
Når et menneske dør, tar det ikke lang tid før kroppen er forvandlet til en haug med knokler. Men slik behøver det ikke å være. Både naturen selv og mange kulturer har med stort hell lurt kroppens forgjengelighet og bevart lik som mumier i årtusener. Men først i dag er det mulig å få et lik til å vare evig.
IV nr. 16/2002 s. 32-35.
To nederlandske moselik har i snart 100 år gitt forskerne grå hår i hodet. I 1904 ble de funnet arm
i arm, og man trodde derfor lenge at det var en mann og en
kvinne. Men nye DNA-analyser har fastslått at begge var menn og ikke i familie. Kanskje ble de henrettet fordi de var homoseksuelle.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.