menneske

  • rotten!

    IV nr. 9/2011 s. 74-77.

    Mennesker og rotter har ligget i krig mot hverandre i flere tusen år – og menneskets utvikling av
    stadig mer avanserte våpen har ikke ført til seier. Vi har jaktet på rottene, skutt dem, forgiftet dem
    og til og med spist dem. Men like lite har det hjulpet: Rotter er mer utbredt i dag enn noensinne.

  • Alle har en favoritthånd

    18.04.2011.

    Det er ikke bare mennesker som foretrekker å bruke venstre eller høyre hånd. Også blant dyrene finnes den asymmetriske hjernen.

  • Historien om mennesket

    IV nr. 1/2011 s. 64-81.

  • Homo grammaticus

    IV nr. 10/2004 s. 52-57.

    Menneskets tidligste forfedre hadde allerede hjerne for språk. Fire mill. år senere hadde Homo erectus utviklet et større ordforråd.
    Men først vår egen art, Homo sapiens, oppfant redskapet
    som omgjorde ord til språk: grammatikken.

  • Vi underla oss verden på rekordtid

    IV nr. 11/2007 s. 20-25.

    Det moderne mennesket var allerede fullt utviklet for 200 000 år siden. Men trolig bare i fysisk forstand. Det skulle nemlig gå 130 000 år før våre forfedre også mentalt var klare til å vandre fra Afrika og ut i resten av verden. Fra da av gikk alt til gjengjeld meget raskt.

  • Livets lekeplass

    IV nr. 13/2005 s. 86-89.

    Aliens har store, skrå øyne og tynne kropper. Slik er det på film, men virkeligheten er sikkert atskillig merkeligere. Finnes det liv andre steder i galaksen, har det nok utviklet seg helt annerledes enn på Jorden – for eksempel som i disse tre scenarioene.

  • Naturen sletter alle spor

    IV nr. 14/2005 s. 36-41.

    Hva ville egentlig skje med Jorden hvis mennesket plutselig forsvant? Svaret er ganske overraskende. På relativt kort tid ville alt det vi har skapt være forsvunnet.

  • Verdens største øyne gir blekkspruten supersyn

    IV nr. 17/2008 s. 68-75.

    I fjor halte fiskere fra New Zealand en enorm kolossblekksprut med øyne så store som fotballer opp fra Sørishavet. Ikke bare er dette verdens største øyne, de samler også opp lys og gir kjempen informasjon om omgivelsene på 1000 meters dyp der ingen andre øyne kan se. For mange dyr er øynene den viktigste kilden til opplysninger om omverdenen, og dyrene er utstyrt med et utall av forskjellige øyne som hver på sin måte er tilpasset omgivelsene.

  • Våre forfedre gikk på to ben i trærne

    IV nr. 18/2008 s. 72-73.

    Orangutangene er kanskje svaret på en av de største gåtene om mennesket – hvorfor våre forfedre reiste seg opp på to ben. Den epokegjørende begivenheten fant ikke sted på bakken som man har trodd til nå, vi begynte allerede å gå oppreist oppe i trekronene.

  • Universet er skapt for oss

    IV nr. 18/2005 s. 68-69.

    Mange naturkonstanter ser i betenkelig grad ut til å være innrettet på menneskets eksistens. I våre dager får det stadig flere forskere til å tro at det er en forbindelse mellom livet og universet.

  • Pidestallen vakler under oss

    IV nr. 12/2006 s. 90-93.

    Mennesket har alltid prøvd å sette naturen i system, og inntil for få år siden har det alltid skjedd hierarkisk med oss selv som kronen på verket, uansett hvilken ideologi eller religion som ligger bak. Men nå maner biologene til ydmykhet: Menneskets høyt utviklede hjerne, som gir oss evner ingen andre har, kan også føre til vår undergang.

  • Menneskethar fått en lillesøster

    IV nr. 4/2005 s. 22-29.

    Det sensasjonelle funnet av en liten kvinne, som for bare 13 000 år siden gikk omkring på den indonesiske øya Flores, har snudd opp ned på bildet av evolusjonen. I minst 40 000 år levde hennes art side om side med moderne
    mennesker. Kanskje gjør den det fortsatt.

  • Selvkontrollen oppsto før mennesket

    IV nr. 7/2009 s. 66-67.

    Sjimpansens og menneskets felles forfader hadde allerede evnen til selvkontroll, noe
    som er avgjørende for et godt liv. Skanninger viser at selvkontrollen styres fra hjernens frontallapp, og narkomaner har vist seg å ha nedsatt aktivitet i denne delen av hjernen.

Nytt våpen mot virus

Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.

Få et gratis prøvenummer

Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Følg med i Rombloggen

Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.

National Geographic

Haier eter gris på havbunnen

Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.

Bestill nå: Få valgfri pakke + ekstra premie

Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.

Mangler du en gave til fødselsdagen?

Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.