magnetfelt
-
Hva er en solstorm?
07.02.2012.
Kraftige utbrudd fra Solen kan forstyrre Jordens magnetfelt. Disse utbruddene kalles også for solstormer.
-
Hva er polarlys?
27.12.2010.
Polarlys er praktfullt, men hvordan blir det til, og finnes det på andre planeter?
-
Har Mars magnetiske poler som på Jorden?
26.02.2010.
Jorden har både en magnetisk sydpol og nordpol. Er Mars tilsvarende utstyrt?
-
Hvordan kan Jorden være magnetisk?
26.10.2009.
Jordens magnetisme kommer fra elektriske strømmer i planetens indre
-
Nye satellittbilder skal gi oss værutsikt fra Solen
IV nr. 17/2007 s. 34-41.
Nye bilder fra Solen vil sette oss i stand til å lage sikrere prognoser for romværet, slik at vi igjen kan sende mennesket langt ut i rommet, til Månen og kanskje helt til Mars. Før det kan ingen astronaut føle seg trygg. De kan risikere å bli truffet av den dødelige strålingen fra et av de mystiske utbruddene på Solen.
-
Skjult magnetfelt skaper kaos på solen
IV nr. 16/2003 s. 44-53.
Det romsterer på Solen som aldri før. Gigantiske flammer velter opp, og solflekker så store som hele kontinenter brer seg overalt. Den voldsomme aktiviteten skyldes enorme omveltninger i et heftig
magnetfelt som skapes av ville prosesser i det indre av Solen. -
Jordens onde tvilling
IV nr. 2/2006 s. 36-41.
Venus og Jorden er født av samme støvsky og er omtrent like store. Men de to tvillingplanetene har hatt helt forskjellige livsløp. Nå skal den europeiske Venus Express-sonden se inn under de tette skyene som ligger rundt den glovarme planeten.
-
Nå skal vi til Merkur igjen
IV nr. 7/2004 s. 50-53.
Etter 31 års fravær vender astronomene nå tilbake til solsystemets innerste planet, Merkur. Den solsvidde planeten skal avlures noen av sine hemmeligheter som er viktige for astronomenes forståelse
av hvordan jordliknende planeter dannes. Derfor sender i første omgang NASA og senere ESA nye romsonder av sted mot den lille kloden. -
Universets supermagneter
IV nr. 14/2008 s. 50-53.
Astronomene har nå funnet ut at de ekstreme utbruddene på stjernene som vi kaller magnetarer, stammer fra et lite område under overflaten, som bare er noen få kilometer bredt. Dermed er vi nærmere forståelsen av et av universets forunderligste objekter.
-
Reisen til Jordens indre
IV nr. 2/2004 s. 62-63.
De dypeste boringene vi har utført på Jorden, har nådd ned til 12 kilometers dyp. Det betyr imidlertid at vi bare har skrapt litt i overflaten, og derfor foreslår
en amerikansk forsker nå at vi skal sende en sonde inn til Jordens kjerne. -
Nordpolen er på vei til Sibir
IV nr. 12/2002 s. 66-71.
Nordpolen vandrer av sted i et historisk høyt tempo, og om bare 50 år er den kanskje kommet til Sibir. Ilmarsjen kan være et tegn på at Jordens magnetiske poler er i ferd med å bytte plass.
Geologene er usikre på når og hvordan det skjer, og ingen aner hva en
polvending vil bety for livet på Jorden. -
Slynger sender oss ut i rommet
IV nr. 17/2005 s. 40-43.
NASA har en visjon: Kilometerlange elektrodynamiske slynger som utnytter Jordens magnetfelt, skal fjerne utbrente satellitter og annet romskrap fra de mest brukte banene rundt Jorden. Samtidig har teknologien potensiale til å forflytte gods, satellitter og romskip til Månen og enda lenger ut i universet.
Nytt våpen mot virus
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Få et gratis prøvenummer
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Gallup
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Mangler du en gave til fødselsdagen?
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.
