21.05.2012.
Hvordan ble livet på Jorden til? Spørsmålet har plaget forskerne lenge.
30.01.2012.
Et gjennombrudd innenfor forskning i kunstige celler kan bidra til å forklare hvordan livet oppsto på Jorden.
23.01.2012.
Ny forskning tyder på at det finnes planeter som driver omkring på egen hånd mellom stjernene. Disse planetene kan godt romme liv.
01.07.2011.
Finnes det intelligent liv andre steder enn på Jorden? Hvilke muligheter har vi til å finne det ut? Se og hør professor Russell Stannard fortelle.
16.05.2011.
Hvor enestående er Jorden, hva finnes innerst inne og hvordan oppsto liv. Det er mye vi ennå ikke vet om Jorden. Les om de fem største gåtene her.
IV nr. 7/2011 s. 66-73.
Vitenskapen har flere ganger avskrevet Mars som uinteressant og helt sikkert blottet for liv.
Men hver gang har forskerne måttet revidere sin oppfatning i takt med at det gjøres nye og
spennende oppdagelser. Den røde planeten har definitivt ikke avslørt sin siste hemmelighet.
12.04.2010.
Britiske forskere har funnet ut hvordan livet forbausende raskt vendte tilbake etter et voldsomt meteornedslag for millioner av år siden.
15.03.2010.
For 50 år siden begynte forskere å lytte etter radiosignaler fra fremmede sivilisasjoner. Les Illustrert Vitenskaps artikler om SETI-forskningen i dag.
15.03.2010.
Hva gjør vi om vi en dag får et signal fra andre siviliasjoner? Og hvem avgjør det?
15.03.2010.
Vi lytter ikke bare. Vi sender også signaler ut i rommet selv. NASA har for eksempel sendt ut en gammel Beatles-sang i retning av Nordstjernen.
15.03.2010.
For præcis 50 år siden begyndte forskere at lytte efter radiosignaler fra fremmede civilisationer. I dag søger teleskoper efter livstegn i form af lasersignaler.
05.02.2010.
Astronomene leter alltid etter vann. Men kan man tenke seg at organismer utenfor Jorden kan klare seg uten?
24.11.2009.
Forskerne mener at det nå er større sjanser for å finne vann på Mars.
07.01.2009.
Store mengder metan i atmosfæren tyder på ukjent aktivitet under overflaten
IV nr. 5/2011 s. 26-31.
De finnes overalt – fra dyphavet til 10 000 meter oppe i atmosfæren. De kan klare seg uten vann i årevis og tåler temperaturer fra nær det absolutte nullpunkt til pluss 150 grader C.
Bjørnedyrenes hemmelighet er at de kan tilbringe opptil 90 pst. av livet sitt i en inntørket
dvaletilstand, der de overlever selv de mest ekstreme betingelser på laveste sparebluss.
IV nr. 16/2010 s. 54-57.
Romsonden Venus Express har påvist
granitt på Venus. Granitt kan ifølge en ny teori ikke oppstå uten en spesiell bakterie – altså må det en gang ha vært liv der. Temperaturen på Venus utelukker overflateliv, men planetens skylag er et godt eksempel på beboelig miljø utenfor Jorden.
IV nr. 8/2010 s. 40-43.
Den berømte genforskeren Craig Venter har gjort det som for få år siden virket umulig: å bygge en kunstig organisme med spesialdesignet arvemateriale.
Det baner vei for kunstige livsformer som kan skape grønne drivstoffer, utvikle
revolusjonerende medisin og suge CO2 ut av atmosfæren.
IV nr. 5/2010 s. 20-27.
For nøyaktig 50 år siden gikk forskerne
i gang med å lytte etter radiosignaler fra fremmede sivilisasjoner. At alt ennå er stille, overrasker ingen, for kosmologisk sett er 50 år mindre enn brøkdelen av et sekund. Men dagens SETI-forskere nøyer seg ikke lenger med å lytte. De første
teleskopene søker nå etter fremmede
lasersignaler som, om de blir funnet, kan omfatte enorme mengder informasjon, og være rettet mot Jorden.
IV nr. 1/2003 s. 56-57.
Stjernen 55 Cancri er like stor og
like gammel som Solen. Dessuten
har den en stor gassplanet som kretser rundt den i samme avstand som Jupiter i forhold til Solen. Det
fremmede solsystemet later derfor
til å gi en helt perfekt ramme for liv.
IV nr. 2/2004 s. 38-41.
De kan leve av stein, unnvære sollys og stortrives i salt og syre. En lang rekke nye funn av ekstremt hardføre organismer rokker ved forskernes oppfatning av hvor liv kan trives, og åpner samtidig nye dører i vår leting etter liv på andre planeter i solsystemet.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.