14.03.2012.
Sommerfuglen Heliconius numata kan gjøre hele 7 etterligninger av giftige sommerfuglarter i området - slik at den unngår å bli spist.
09.02.2012.
Kan også dyr få Downs syndrom, eller kan bare mennesker få Downs syndrom?
03.08.2011.
Hvilket organ blir oftest transplantert? Og hvor mange forskjellige slags virus kjenner man til? Ta testen og se om du har orden på detaljer om kroppen.
IV nr. 11/2011 s. 58-63.
DNA er mye mer villig til å endre seg enn man umiddelbart skulle tro.
Hoppende gener sørger for å blande arvemassen og kombinere den på nye måter, som både kan være til nytte og til skade. Genene kalles transposoner, og de utgjør halvparten av hele arvemassen. Men kroppen gir dem ikke bare fritt spillerom.
IV nr. 5/2000 s. 16-17.
Nå er verden kommet et stort skritt nærmere den genetiske mirakelkuren mot sykdom
IV nr. 5/2002 s. 34-35.
Foreløpig har mannens kjønnskromosom mistet 97 prosent av sine gener. Noen forskere spår at kromosomet vil være helt borte om 100 millioner år – kanskje til og med før. I så fall vil mandighet bare være en spesiell egenskap hos noen kvinner.
IV nr. 6/2004 s. 38-39.
Mannens Y-kromosom er mye mindre enn kvinnens X-kromosom. Derfor har forskerne lenge trodd at de spesifikt mannlige arveanleggene var i ferd med å forsvinne. Men nå viser det seg at Y-kromosomet har et hemmelig våpen: Det har sex med seg selv.
IV nr. 12/2000 s. 40-49.
Forskerne har nå kartlagt 3,2 mrd. basepar. Det er alle
bokstavene i den genetiske oppskriften på et menneske.
Et privat firma vil selge
genopplysninger for milliarder av kroner til legemiddelfirmaer.
I fremtiden kan vi kurere
arvelige sykdommer og
designe våre drømmebarn.
IV nr. 15/2007 s. 46-51.
Vi er vant til å tenke på den genetiske koden som det som avgjør vår biologiske skjebne. Men genkoden er ikke alene om å bestemme hvilke egenskaper vi har og gir videre til etterkommerne. Viktige mekanismer utenfor genomet sørger for å slå genene på og av. Slike såkalte epigenetiske modifikasjoner betyr bl.a. at egenskaper som planter eller dyr opparbeider seg f.eks. gjennom kosten, kan gå i arv til de neste generasjonene.
IV nr. 8/2007 s. 60-65.
Kreft skyldes skadelige mutasjoner i genene. Slik lyder gjeldende teori om sykdommen som hvert år tar livet av syv millioner mennesker. Men dette utgangspunktet er helt feilaktig, mener en rekke forskere i dag. De livsfarlige svulstene oppstår i stedet når cellene mister evnen til å dele seg riktig, slik at det oppstår kaos i kromosomene.
IV nr. 13/2007 s. 48-51.
Med ny teknologi har forskere funnet de arvelige faktorene for diabetes ved å skanne kromosomene. En test vil fremover kunne avgjøre hvem som i særlig grad bør unngå å leve usunt og dermed redusere sin egen risiko for å utvikle diabetes.
IV nr. 14/2007 s. 38-43.
Ett av tusen barn blir født med Downs syndrom. Det er en kromosomfeil som blant annet hemmer de rammede i evnen til å lære. Men nå er det gode nyheter for personer med Downs syndrom. Forsøk viser nemlig at et velkjent middel mot epilepsi kan forbedre både innlæringsevnen og livskvaliteten.
IV nr. 2/2003 s. 64-65.
Forskerne har nå funnet en håndgripelig sammenheng mellom arv og miljø.
Det såkalte MAOA-genet beskytter normalt psyken mot omsorgssvikt i
barndommen. Men en tredel av alle barn blir født med en defekt variant av genet. Og disse barna er særlig utsatt for å ende som voldelige voksne.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.